— Anden smaker som om den nettopp har vraltet ut fra dammen

Ikke at det er noen overraskelse. Spisestedet i Bergs gamle maskinhall på Lilleby drives av gjengen bak Credo – en restaurant som har opplevd et dryss av Michelinstjerner. En type etablissement som til tross for sin velfødde maskot ikke er kjent for rause porsjoner.

Det samme kan sies om Jossa. Tallerknene foran Gastromat og Herbamare er ikke velfylte, men smakene på hovedrettene er det lite å si på.

— Denne anden smaker som om den nettopp har vraltet ut fra dammen. Saftig og god, doserer Gastromat mens han tenker tilbake på en andemiddag i Polen.

Brokkolien som akkompagnerer retten er et sted mellom sakkosekk og medsinball, hverken hard eller myk. Herbamares tartar er derimot litt tam.

— Kjøttet smaker ikke mye, men løken og sausen gir retten bein å gå på, konstaterer kritikeren og speiler seg i betonggulvet.

LES OGSÅ: «Norges beste liveband» skal tilbake til Samfundet

Selbu blå eller Castello blue?

Lokalet minner om en ungkarshybel à la luksus med sine mørke vegger og stålrørstoler. En singel lagerleders uoppnåelige drøm!

Gastromat skotter på en glad gutt i en svart t-skjorte flankert av en kvinne ikledd en kjole som lett hadde passet inn på amandaprisutdelingen. Herbamare er mer interessert i dessertene som blir bragt på bordet av en smilende servitrise: brødpudding og ostetallerken.

— Blåmuggosten smaker Castello blue, forklarer Herbamare med kjennermine.

En essensiell ingrediens

Resten av tallerkenen er fylt opp med to skorper bruschetta og noe Gastromat mener er brie. I brødpuddingen spiller selve brødet annenfiolin. Her er det blåbær og rømme som holder taktstokken. Og den svinger de til gangs.

— Det er smør i puddingen, sier Herbamare med andakt i stemmen.

— Maten her er fantastisk, men det er vel små porsjoner for store gutter, slår Gastromat fast.

LES OGSÅ: Sit-studentby plaget av kikking, men politiet kan ikke gjøre noe