Sit-studentby plaget av kikking, men politiet kan ikke gjøre noe: - Det føles ikke trygt lenger

– Jeg hadde akkurat kommet ut av dusjen, og hadde lite klær på meg. Jeg satte meg på sengekanten for å sjekke telefonen og hadde ikke dratt igjen persiennene for kvelden ennå. I øyekroken så jeg noe bevege seg rett utenfor vinduet, så jeg snudde meg og fikk helt plutselig øyekontakt med en mann. Jeg måtte se meg om to ganger, før det slo meg at det faktisk sto noen der.

Oliwia Zurawka bodde på Frode Rinnans forrige studieår. Hun hadde lest folk fortelle om merkelige episoder i Facebook-gruppa til studentbyen, men var ikke var særlig bekymret da hun flyttet inn. Hendelsen utspilte seg i oktober i fjor.

Trodde det var Foodora-bud

Zurawka ble skremt og løp inn til romkameraten sin. De låste ytterdøra, før de sammen gikk tilbake for å se om skikkelsen fortsatt sto der.

– Vi tittet ut og fikk øyekontakt med ham på nytt. Han bare sto der, kanskje tre meter unna vinduet. Vi fikk skikkelig noia. Da trakk han seg tilbake mot bakgården, og plutselig var han forsvunnet, forteller hun.

Hun og romkameraten prøvde å finne en logisk forklaring på det hele. Kunne det være et forvirret Foodora-bud? Eller var det noen som hadde kommet frem til feil kollektiv?

– Vi gikk gjennom hele tankeprosessen, men ingen av forklaringene vi kom opp med, virket troverdige.

Hun sier at hun ikke har vært vitne til noe liknende verken før eller siden.

Dagen etter opplevelsen tok hun kontakt med Sit for å høre om noen andre hadde ringt inn noe lignende. Ifølge Zurawka hadde ikke Sit fått flere varsler. Hun og romkameraten skal ha vært de eneste vitnene.

Kassandra Hennvall bor et par kollektiv lenger ned fra Zurawka. Hun skildrer Frode Rinnans som et rolig område og et ettertraktet sted for dem som ikke ønsker å bo i store kollektiv.

– Jeg flyttet inn her fordi det virket som et trygt og rolig strøk. Det føles ikke helt sånn nå lenger, sier hun.

Skal ha gjemt seg i ripsbusker

Hennvall sier at flere beboere føler på en utrygghet, og hevder at mange av dem som flytter bort, nevner kikkerepisodene som en medvirkende årsak.

– Tidligere var det en lang rekke med ripsbusker langs husveggene ut mot bakgården. Da var det flere som meldte inn til gruppa at de hadde observert en skikkelse gjemme seg bak disse, sier hun.

Hun forteller at hun pleier å se seg over skuldra de gangene hun kommer sent hjem fra jobb.

– Det er jo ikke koselig i det hele tatt å vite at kikkere kan komme tilbake på et senere tidspunkt. Det går skikkelig ut over bomiljøet. For eksempel pleier de fleste å ha persiennene sine lukket om våren og på høsten, nettopp for å sikre seg mot ubehagelige episoder, utdyper Hennvall.

Zurawka legger til at hun ofte blir stresset av tanken på kikking, og at hun nå passer på å holde ytterdøra i kollektivet låst. I likhet med Hennvall ser hun seg godt rundt når hun krysser bakgården om kvelden.

LES OGSÅ: Problemer på Sits vaskerier: – Jeg tok med klesvasken hjem til mor og far

– Spenningen ligger i å bli avslørt

Psykologspesialist Svein Øverland har lang erfaring innenfor psykisk helsevern, og har tidligere skrevet fagbok om stalking. Han forteller at kikking og stalking er liknende fenomen, men med enkelte forskjeller.

– Kikking betegnes ofte som en psykisk lidelse knyttet til å spionere på andre, hovedsakelig fordi det gir seksuell tenning. Det skjer som regel i det skjulte, men med en spenning for kikkeren om at han eller hun faktisk kan bli avslørt.

Han forklarer at stalking derimot vanligvis skjer åpent, nettopp for å fremkalle frykt, vise dominans eller forsøke å oppnå et kjærlighetsforhold eller vennskapsforhold.

Øverland legger til at motivasjonen bak og graden av fare for omgivelsene rundt vil være forskjellig fra individ til individ. Han forteller videre at områder der unge studenter ferdes, kan være ettertraktede områder for personer som har seksuell interesse knyttet til kikking og blotting.

– Slike områder har et stort antall mulige objekter og ofte lav sikkerhet. Man kan ferdes uten at noen nødvendigvis stiller spørsmål om hvorfor du er der, og de har lett tilgang til offentlig transport eller parkeringsplasser. Med andre ord er det mye å oppnå og lite å tape, utdyper han.

Øverland forklarer at kikking ofte opptrer i sammenheng med blotting, og at det er viktig at både kikking og blotting stanses før det øker i antall hendelser eller intensitet, eller utvikler seg videre. Han oppfordrer folk som opplever seg utsatt for kikking til å anmelde og understreker viktigheten av å dokumentere det dersom mulig.

– Det kan eksempelvis være bilder, overvåkningsfilmer eller lydopptak. Det er uansett viktig å ta vare på dokumentasjon; hvis ikke blir det bare ord mot ord, avslutter han.

Etterlyser bedre sikring

Zurawka sier hun ikke så vektere i studentbyen etter hendelsen.

– Det gikk litt vektere rundt omkring på kveldene rundt skolestart, men jeg så dem ikke i etterkant av hendelsen, og heller ikke senere, sier Zurawka.

Hennvall forteller at flere beboere har etterspurt kameraovervåkning, men at dette skal være problematisk av ulike grunner, blant annet på grunn av personvernshensyn. Hun mener selv å ha sett vektere patruljere området én gang, men hevder at på grunn av kostnadene dette innebærer, er Sit tilbakeholdne med det.

Aller helst skulle hun ønske at samskipnaden kunne informere nye beboere om problematikken.

– Hvis noen spør meg om jeg anbefaler å bo på Frode Rinnans, kommer jeg til å nevne at det har vært hendelser av kikking på sommeren. Det er litt guffent at samskipnaden er så dårlig til å informere om slikt, og at jeg måtte finne ut av det selv, mener hun.

Hun sier at hun har hørt flere dele rykter om en kikker som ikke leter etter enkeltpersoner, men heller etter plasser å kunne skjule seg, for eksempel bak eller i en busk.

– Jeg har ikke inntrykk av at kikkingen går på person, det hele virker ganske tilfeldig. Vedkommende er vel fornøyd så lenge hen finner et mørkt sted å gjemme seg, sier hun.

LES OGSÅ: – Don't be complacent in your own country just because others have it worse

Sit svarer

Under Dusken har fremlagt Zurawka og Hennvals påstander for Sit.

Boligdirektør i Sit, Lisbeth Glørstad Aspås, skriver i en e-post at de er kjent med problematikken. Hun sier at Sit har gjennomført en rekke forebyggende tiltak for å motvirke kikking. De har fjernet en del trær og busker, økt belysningen i området og montert persienner og lystette gardiner i utleieenhetene.

– I tillegg har vi etablert en praksis med å sette inn ekstra vekterpatruljer på kvelds- og nattestid i området hvis vi blir varslet om mulige tilfeller av kikking, skriver Aspås.

Hvor hyppig de blir varslet, varierer fra år til år, men Sit anslår i snitt mellom én og tre henvendelser knyttet til kikking i året.

– Vi blir av og til kontaktet av beboere om episoder med kikking. Slike hendelser tar vi på alvor. Dette er forhold som meldes til politiet, og det er de som tar seg av etterforskning av sakene. Sit får ingen informasjon fra politiet om det blir gjort pågripelser i disse sakene. Vi vet heller ikke om det er snakk om én person som står bak kikkingen, eller om det over tid er ulike personer som står bak.

Om en opplever slike hendelser, oppfordrer samskipnaden på det sterkeste til å varsle politiet selv også.

– Til syvende og sist dreier dette seg om lovbrudd, og disse skal håndteres av politiet. Samtidig ønsker vi å gjøre vårt ytterste for å motvirke at slike hendelser kan forekomme, innenfor det handlingsrommet som vi har, sier hun.

– Enkelte beboere hevder at ovennevnte tiltak mot kikking har hatt begrenset effekt. Har dere vurdert ytterligere tiltak?

– Vi har vurdert og iverksatt de tiltak vi tenker at er hensiktsmessige. Vi har iverksatt noen forebyggende tiltak, men det aller viktigste er at politiet varsles og kan følge opp konkrete hendelser, forteller Aspås.

Hun forteller at kameraovervåkning er inngripende tiltak som Sit opplever at mange beboere ikke ønsker.

– Vi er alltid klare for å diskutere ulike tiltak som kan iverksettes, og vi mener at vi har gjennomført de mest realistiske og minst påtrengende tiltakene allerede. Vi har streifvakter som patruljerer alle våre studentboliger. Ved første varsel om mulig kikking, omdirigerer vi disse streifvaktene til hyppigere patruljering på det aktuelle området. Hvor lenge de holder et ekstra øye med spesifikke områder, bestemmes i dialog med oss, uavhengig av om dette medfører ekstra kostnader. Ved vedvarende varsler om kikking vil vi sette inn egne vektere som patruljerer det bestemte området.

Aspås sier hun håper at Zurawka stoler på at samskipnaden tar varslingen på alvor.

– Selv om beboeren selv ikke så vektere på studentbyen etter hendelsen, håper vi hun stoler på at vi tok varselet på alvor, og at vektere faktisk gikk ekstra runder på studentbyen hvor hun bor i en periode etter hendelsen. Det stemmer også at vi har ekstra vakthold i forbindelse med studiestart. Det skal innrømmes at det primært er med tanke på ro og orden på studentbyene, siden det er mange som har flyttet hjemmefra for første gang, og har mye nytt å venne seg til, som for eksempel stilletid fra klokka 23.00 på alle studentbyene til Sit.

– I tillegg har noen beboere etterspurt større åpenhet rundt kikkerproblematikken. Har dere vurdert å informere innflyttere om hendelser eller ubehag knyttet til kikking som angivelig har berørt tidligere leietakere?

– Åpenhet er viktig, og vi ønsker at beboere som opplever ubehagelige hendelser varsler oss om dette i tillegg til varsel til politiet. Det har kun vært noen få slike hendelser, og vi har derfor vurdert at det ikke er grunnlag for informasjon ut over vår generelle informasjon om vårt bomiljøarbeid og oppfordring om å varsle oss dersom det skulle være noe negativt i boforholdet som vi kan bistå med, forklarer Aspås.

Hun legger til at de samtidig mener at det er uhensiktsmessig å potensielt skape frykt hos beboere ved å orientere om tidligere ubehagelige episoder ved en studentby.

– Hva tenker dere om at to leietakere Under Dusken har snakket med, sier at kikking eller kikkerrykter har bidratt til at de ønsker å flytte?

– Dersom noen av våre beboere ikke trives eller ønsker å flytte, så synes vi så klart at dette er trist. I så fall anbefaler vi at de tar kontakt med oss, slik at vi kan bidra med å hjelpe dem med å finne en annen bolig hos oss, sier Aspås.

Hun presiserer at de er opptatte av å gi god informasjon om hvor studentene som bor hos dem, kan henvende seg hvis de har behov for hjelp eller støtte, og at studentene skal føle at de blir tatt godt vare på av dem.

– Vi håper også på forståelse for hvilke tiltak vi har iverksatt, hvilke tiltak vi ikke har iverksatt, og for hvor grensen går for hva vi som velferdsorganisasjon kan løse og hva som må løses av andre, som for eksempel politiet, avslutter Aspås.

LES OGSÅ: Dette kan skje med Dragvoll i campusprosjektet

Ikke et utbredt problem

Avsnittsleder for kriminalvakta i Trondheim sentrum, Mona Gikling, forteller at politiet ikke opplever kikking som et vanlig problem i Trondheim. Hun forteller at det typisk er yngre kvinner som blir utsatt for enten stalking eller kikking, deriblant studenter. Hun råder personer som opplever seg plaget, til å ta stilling til om de ønsker å kontakte politiet.

– De kan få råd og veiledning til hvordan de skal gå frem, slik at de skal føle seg trygge, og politiet kan iverksette etterforskning i saken om forholdet anmeldes. Da kan politiet opprette straffesak og iverksette nødvendige etterforskningsskritt, forklarer hun.

Gikling legger til at politiet har mandat til å pålegge besøksforbud for de mest alvorlige tilfellene, for eksempel dersom kikkingen oppleves gjentagende.

– Det innebærer at gjerningspersonen forbys å oppholde seg på et bestemt sted og å oppsøke de fornærmede, forteller hun.

Hun avslutter med å si at kikkersaker som har endt med domfellelse, som regel er for brudd på Straffelovens paragraf 266 om hensynsløs atferd. Denne har strafferamme på bot eller fengsel i inntil to år, avhengig av alvorlighetsgrad.

Både Hennvall og Zurawka flytter fra Frode Rinnans veg det kommende semesteret. De ønsker å understreke at kikking ikke er årsaken til at de flytter, men at det har bidratt til beslutningen.