Debatt:

Det er større enn Møllenberg

Konflikten på Møllenberg er symptomatisk på strukturelle problemer som hele Trondheim må være med på å løse.

Publisert

Det har gått hett for seg i debatten om festbråk på Møllenberg, ofte med rette. Det er forståelig at mange har vært grundig frustrert av lengre perioder uten nattero. Blant de søvnløse er det også mange studenter, selv om deler av debatten innledningsvis tok form som tidvis usaklige angrep på hele studentmassen.

Støynivået på Møllenberg og konfliktnivået i debatten har blitt lavere siden. I møter med studentorganisasjoner, kommunen, velforeningene, NTNU og andre snakkes det nå konstruktivt om en rekke tiltak på kort og lang sikt. Det blir tydelig at dette ikke bare handler om folkeskikk, men strukturelle problemer med leiemarkedet, hyblifisering og Trondheims bymiljø.

Til tross for et mangeårig tverrpolitisk mål om å bygge flere studentboliger, har en ikke prestert å heve dekningsgraden nevneverdig. Studentene må jo ha et sted å bo, og mangel på studentboliger fører til en hyblifisering, hvor studentandelen øker og øker i sentrumsnære bydeler som Møllenberg. Dette vil skje i enda større grad når hele NTNU flyttes ned til Gløshaugen.

Samskipnadens boliger får få støyklager fra omliggende bebyggelse. Én av flere grunner til dette er at Sit tar en aktiv rolle gjennom vektertjeneste og oppfølging, noe de store private utleierne ikke gjør.

Det private leiemarkedet gir flere problemer enn feststøy. Dagens lovverk og praksis gjør det lett å tjene store summer på å eie folks bosted uten å ta tilstrekkelig ansvar selv. Studenter og andre sårbare leietakere møtes med manglende kontrakter, vedlikehold og oppfølging. Unge førstegangskjøpere taper budrunder mot bolighaier. Barnefamilier presses ut av hjemmet sitt for at utleiere skal lage knøttsmå, men mer lønnsomme studenthybler. Dagens boligmarked er rigget for å være en enorm pådriver for sosiale forskjeller.

Hvor ofte har du snakket med naboer som ikke er studenter? Trondheims bymiljø er preget av en barriere mellom studentene og byens øvrige befolkning. Man leser ikke de samme avisene. Det skrives mye om studenter i Adressa, men det er få studenter som skriver selv. Nabolag som Møllenberg har få sosiale møteplasser. Konflikter blir mindre når man snakker sammen og forstår hverandre. Hvorfor blir ikke enkeltstudenter med i velforeninger? Kanskje den fantastiske studentfrivilligheten kan bli mer utadrettet i arbeidet den gjør. Hvordan kan studentorganisasjoner bidra til å skape dialogarenaer og møteplasser som kan bygge ned denne barrieren? Høstens koronaforsterkede konflikt er ikke den første av sitt slag. Det blir heller ikke den siste, hvis man ikke løser de strukturelle problemene. Alle parter må bidra og jobbe sammen for å lage et bedre bymiljø for hele befolkningen, også studentene.

Skriv til oss:

Ønsker du å ytre deg i Under Dusken?

Send ditt innlegg til [email protected]

Retningslinjer for debattinnlegg finner du her.