Studentdrevet prosjekt for bedre naboskap

Tuva Strindberg, som studerer psykologi og Marianne Reitan, som studerer til å bli lektor, er begge studentmedarbeidere i Sit labs, og startet prosjektet Hei, nabo i sommer. De ønsket i utgangspunktet å fokusere på Moholt, ettersom det er store mengder studenter som bor der.

Da situasjonen på Møllenberg oppsto, skapte dette en naturlig overgang for jentene i prosjektet. Denne situasjonen var også som en bekreftelse på at de var inne på noe viktig; det har oppstått en situasjon der studentene er i konflikt med resten av naboene sine.

Målet med prosjektet er å skape bedre relasjoner mellom studentene og de andre som bor i området, med tanke på at kjennskap til hverandre vil hjelpe med å forebygge krangler og uenigheter.

Trygghet og trivsel i eget nabolag

Ingrid Ytterland studerer også til å bli lektor, og ble med i prosjektet i etterkant av oppstarten. Hun forteller at hun ønsket å ta del i initiativet på grunn av viktigheten av å føle seg trygg i sitt eget nabolag.

– Gode relasjoner til naboene sin kan gjøre at man føler seg mer komfortabel og tryggere med å bo der. Nå har det heller blitt studenter mot resten, forteller Ytterland.

Barnehagelærerstudenten Marie Longva går på DMMH, og ble også en del av prosjektet i løpet av høsten. For henne er det viktig å få muligheten til å være med og påvirke i positiv retning i en sak som står en selv så nært.

– Folk klager stadig vekk på at de ikke får sove om natta, og mener at det er studentene som har skyld i det. Jeg bor på Møllenberg selv, og kjenner meg egentlig ikke igjen i alt det som blir sagt om studentene her, sier hun.

Ytterland utdyper frustrasjon over at studentenes stemme synes å forsvinne i denne diskusjonen. Det er nemlig i stor grad de eldre generasjonene, som har bodd i område i lengre tid, som uttaler seg i media angående situasjonen.

– Jeg ville gjerne være med for å kunne være en slags stemme for studentene, meddeler Longva.

Jentene mener at den underliggende årsaken til problemet er mangel på kommunikasjon mellom gruppene. Det fører fort til misforståelser. De beskriver at studentene blir satt i bås, og anklages for å ha like mye skyld i bråk og styr. De blir sett på som problemet, men fåtallet vil høre på det studentene selv har å si.

LES OGSÅ: Hva skjer med eksamenslokalene på Sluppen?

– Ofte «oss og dem»

De påpeker også at møteplasser i nabolaget vil bidra til at naboer som til vanlig ikke har kontakt, får muligheten til å treffe hverandre og slå av en prat. De mener at slike samlingsplasser vil føre til at man får et ansikt på og en mulighet til å bli kjent med naboene sine. Dette tror jentene vil kunne føre til at det ikke blir like fort gjort å generalisere.

– Det blir ofte «oss og dem», forteller Longva.

Hun forteller om et beboermøte de deltok på, der det kom fram at det oppleves som et skille mellom «oss som har bodd her lenge» og studentene som kommer utenfra.

– Da er det fort gjort at det oppstår fordommer. Mange vil egentlig bare ha studentene mest mulig ute av byen, men det er jo veldig dumt, for studentene kan være en kjemperessurs, sier hun.

Istedenfor å se på situasjonen og tenke på hva fellesskapet kan gjøre for å bedre situasjonen, oppleves det som at det heller blir utdelt skyld.

– Nå blir det litt om å gjøre å rope høyest, meddeler Ytterland, oppgitt.

De oppfatter det som at de forskjellige partene ikke synes å ha sett hverandre sin side av saken. Som et tiltak for å forbedre situasjonen har de tatt del i diverse møter der problemet har vært diskutert. Blant disse møtene er dialogmøtet i bystyresalen, hvor de forteller at de ble introdusert for en annen måte å se saken på.

– Det var et lite sjokk å høre deres side av saken. Det å høre dem diskutere hvordan man skal få studentene ut av byen. Er det virkelig det som er målet, kommer det fra en svært skuffa Longva.

Lite velkomne

Naboene vil ha studentene ut av byen. Det har kommet fram at ettersom det i manges øyne er studentene som er problemet, er den eneste løsningen å få dem bort fra sentrum. Studentene i Hei, nabo-prosjektet forteller at det, på et av møtene de fikk delta på, ble ytret et ønske om at kun 20 prosent av de som bor på Møllenberg skal være studenter.

– «Få studentene vekk. De kan gjøre hva de vil, men de får ikke bo her og de får ikke bo i sentrum.» Vi følte oss lite velkomne der vi satt, for å si det sånn, forteller Ytterland.

Jentene framhever at det i hovedsak trengs en endring i holdningen man har til hverandre. Nå virker det som fokuset er på hvordan man kan få fjernet studentene.

Hei, nabo! mener at løsningen ikke trenger å ligge i å jage noen bort, men heller i å skape et bedre fellesskap, hvor alle naboer føler seg sett og respektert. Strindberg utdyper at de forstår at situasjonen kan oppstå når partene ikke synes å høre eller forstå hverandre.

LES OGSÅ: Fordommene rundt spilling begynner å bli borte

Klistremerkekampanje som mulig løsning

Strindberg forteller at prosjektet kom med en idé om en holdningskampanje. Denne kampanjen går ut på å bli enige om hva man legger i det å være en god nabo. Idéen går ut på at man for eksempel har et klistremerke festet på postkassa eller døra, som viser at de som bor her ønsker å være gode naboer.

– Dette kan gjøre det litt enklere å banke på døra for å spørre om litt sukker, eller for å spørre om noen vil være med på middag eller sitte barnevakt, sier Strindberg og smiler til tanken.

Ytterland tilføyer at det også kan gjøre det enklere å gå og si fra om noen bråker etter midnatt.

Jentene i Hei, Nabo! kan med glede meddele at de oppfatter det som at velforeninga gjerne vil jobbe med dem, og at de forhåpentligvis tar idéene deres med seg videre.

Kort levetid

Til tross for alt deres arbeid, initiativ og engasjement, har prosjektet deres en sluttdato. Kontrakten deres varer ut 17. desember, men jentene forteller at de så veldig gjerne skulle fortsatt med arbeidet. Tuva forteller at alle de har pratet med i løpet av tiden prosjektet har pågått, synes at arbeidet Hei nabo gjør er viktig, og ikke minst at de burde fortsette med det.

– Situasjonen har jo ikke en kvikkfiks, som Longva sier.