Fordommene rundt spilling begynner å bli borte

Når du trer inn i Jotunheimens lokale, møter du trolig det motsatte av det du hadde forventet på en e-sportsbar. Et stort og innbydende rom preget av rene linjer og neonlys i komplimentærfarger brer seg utover idet man går inn dørene. Bar, båser og bord inviterer deg til å ta noe å drikke mens du ser en kamp eller to på de store skjermene. Det er allikevel ikke til å unngå å se stien på gulvet som leder deg til lokalets hovedattraksjon: rad på rad med markedets ypperste pc-er.

Rom for potensiale

Daglig leder for Jotunheimen e-sport, Alex Hole, tar meg begeistret med på en omvisning i de 750 kvadratmeter store lokalene, som også har rom til treningsleirer. Det jobbes også med å sette opp et eget rom for strømming.

– Det er som å komme inn på en sportspub. Man kan ta seg en øl og se på gaming eller e-sport. Kanskje blir noen inspirert og tar med seg drikken bort til pcen for å teste ferdighetene sine.

En av dem som har opplevd hva Jotunheimen har å by på, er leder i NTNUI e-sport, Anders Brurok. Han fikk merke den gode LAN-følelsen da han nylig deltok på AbelLAN, som ble arrangert hos Jotunheimen.

– For første gang dukket det opp en mulighet til å være med på et LAN uten å måtte drasse med seg egen pc, noe som var veldig praktisk. Pc-ene de har her, er også gjerne bedre enn hva man har stående hjemme, forteller Brurok.

Under Dusken snakket også med lederen av NTNUI-esport i fjor: – Vi ønsker å samle alle på en plass

Hole mener at det ikke finnes noen andre steder i Trondheim hvor en forelder kan ta med seg barnet sitt og bli banka i Fortnite.

– Jeg pleide å løpe om kapp til bilen med sønnen min da han ennå gikk i barnehagen, og da lot jeg ham vinne. På denne arenaen, derimot, har ikke de voksne en sjanse. Barna briljerer, og det er så deilig å se den mestringsfølelsen de får av å vinne, forteller Hole.

Starten på noe stort

Ideen om å starte det som først ble kalt et «spillhus» fikk Hole da han holdt et foredrag under arrangementet Manifestasjonen til Næringslivsforeningen.

– Det hele begynte i 2019, da vi startet e-sportlaget Team Midgard, og jeg fikk tilbud om å holde foredraget. Jeg fikk prate om gaming, e-sport og den veksten det har hatt, og et annet firma foreslo at vi skulle utvikle et konsept rundt spillsenteret.

Her begynte også visjonen om å være det Hole kaller «Ranheim, ikke Rosenborg». De vil ikke kjøpe spillere, men heller bygge og selge dem, og det krever trening. At barn og unge spiller, er ikke til å komme unna, så hvorfor ikke utforske mulighetene det gir oss?

– Folk skjønner ikke at man lærer noe av å game. Hvor er det egentlig folk lærer engelsk i dag, spør jeg da. Er det de to timene på skolen, eller finnes det en annen arena for det? I stedet for å ha nesa i boka, kan man heller ta med klassen hit og for eksempel si «nå skal dere spille, men dere kan kun kommunisere på engelsk».

Det er ikke bare språk man lærer av dataspill. Hole påpeker at også kommunikasjon, planlegging, kreativitet og kritisk tenkning er ferdigheter som kreves når man spiller.

– Det er dette som omtales som «21st century skills», og det lærer man hvert sekund man sitter og spiller. Det er derfor vi må anerkjenne denne spillinga, for det er så viktig, utdyper han.

Sport og helse

Under samtalen vår understreker Hole jevnlig at det ikke holder å kun øve på dataspillet hvis man skal bli en god e-sportutøver. Man må også trene kroppen.

– Hjertet er også en muskel, og den kan du trene til å pumpe mer blod til topplokket. Dette er med på å gjøre oss mer utholdende, som igjen fører til at vi presterer bedre. Så de som kommer hit for å trene, får også en opplæring i både trening, kosthold og mental trening.

Hole presiserer at det ikke bare er de seriøse e-sportutøverne som får oppmerksomhet av personalet.

– Vi går alltid bort og prater med folk og engasjerer oss i hvem de er og hva de er interessert i. Vi passer også på å spørre om det er noe de har lyst til å se hos oss, og hvis de har de det, så sier vi «Flott! Kanskje du vil være med og arrangere det?», og sånn involverer vi folk i arbeidet vi gjør.

Det er tydelig at det er viktig for Hole at Jotunheimen blir et fellesskap, der de kan hjelpe hverandre med å oppleve mestring. Man skal likevel spille med måte.

– Det krever mye for å bli god på spill, men man skal likevel ikke velge bort andre ting. Ja, man har et sosialt liv på datamaskinen, men det er også hyggelig å møte folk fysisk. Det er det vi håper på med den plassen her. Her har man muligheten til å både møtes og spille sammen.

LES OGSÅ: Arkitektstudent om dagen – og natten

Alle kan spille

Selv om man nesten ikke kan sammenligne måten e-sport og gaming ble sett på før med hvor vi er i dag, understreker Hole at det fortsatt er en lang vei å gå.

– Vi ligger i hvert fall fem til ti år bak Sverige, så det er mye som må gjøres for at vi skal komme på nivå med andre land.

Anders Brurok støtter Holes utspill. Han mener at mens e-sport, på internasjonal basis, er anerkjent som en reell sport og karriere, sitter nordmenn fortsatt fast i tanken om at dataspill bare er en hobby.

– Per dags dato vil nok mange reagere på at man «trener» i et spill. Framtiden for e-sport i Norge tror jeg likevel har stort potensiale. Selv om jeg er ung, ser jeg at e-sport blir mer anerkjent i dag, når det for eksempel tilbys som studielinjer på videregående og folkehøgskole.

Også Hole ser en positiv utvikling for e-sport i Norge.

– Vi merker at det er flere større bedrifter som ser at det kan være verdt det å investere i og bli assosiert med e-sport. Fordommene rundt gaming begynner også å bli borte, og det kommer flere profesjonelle lag som kan vinne store kamper. Da Emil Bergquist Pedersen vant 13 millioner i VM i Fortnite, tror jeg flere fikk øynene opp for e-sport. For at e-sport skal bli større i Norge, må de store investorene på banen, og da må de også få en forståelse for hva gaming er.

– De må komme hit. De må prøve det, se det og oppleve det, oppfordrer Hole.

LES OGSÅ: Hva skjer med eksamenslokalene på Sluppen?

At Norge henger etter, setter heldigvis ikke en stopper for ambisjonsnivået til Jotunheimen.

– Grunnen til at det er så romslig her, er ikke bare for at det skal være tilrettelagt og åpent for alle, men også fordi vi ønsker å skape en publikumskultur. Den store drømmen er å fylle hele spektrum for å se e-sportturneringer.

Og det stopper ikke der. Først vil de ta over Norge, så skal de bevege seg utover grensene.

– Vi ser at andre land ikke satser på det vi gjør her: bar, turneringer på tv-ene, og spillområde i et åpent landskap. Det er derfor vi tilfører noe nytt.

Terskelen blir lavere for å komme inn, selv om du ikke er gamer. De fleste som kommer inn her tenker at konseptet er kult, og da trenger du heller ikke å være spillinteressert. Som for å understreke poenget titter et eldre par inn vinduene. De peker, ser på hverandre og nikker smilende. Brilleglassene deres reflekterer neonlys.

– Vi får inn både unge folk, og også besteforeldre som skal være litt kule og ta med barnebarna og spille, forteller Hole.

Holes engasjement og kjærlighet for dataspillkulturen er smittende. For han er ikke spill bare noe å slappe av med etter jobb, men også en måte å møte nye mennesker og skape samhold og glede rundt en felles interesse på.

– Alder, kjønn eller seksualitet har ingenting å si. En jente på ti år kan spille mot en gutt på tyve, som igjen kan spille mot en 40-åring. Jeg mener det er noe som kun kan skje via spill. Det er det som er så unikt og så bra med det.