Et møte mellom lokale og internasjonale aktører i Trondheim

Det er ti grader i Trondheim og sola skinner beskjedent bak skyene. Noen som ikke er beskjedne for å vise sitt engasjement er Bjørnar Habbestad (f. 1976) som jeg fikk gleden av intervjue i sammenheng med den fire-dagers musikkfestivalen Only Connect. To ferske kaffekopper er anbrakt og vi begynner smått å bli kjent med hva Bjørnar Habbestad gjør.

Bjørnar Habbestad er kunstnerisk leder for Nymusikk og produserer Only Connect, som er en festival som ambulerer mellom Oslo og andre byer. Partallsår i Oslo og oddetallsår i Trondheim og Stavanger.

Et av de spørsmålene som først må bringes på banen er forskjellen fra i fjor til i år på festivalen.

– Nytt er at me lager festivalen Only Connect sammen med Nymusikk Trondheim og håpet er å overbevise byen, produksjonsmiljøet og Kulturrådet at Norge trenger en ny samtidsmusikkfestival permanent i Trondheim. Målet vårt er at festivalen skulle bli værende.

Han beskriver festivalen som en firedagers trykkoker av en intim festival. Det er kjempekompakt program som brer seg over ganske forskjellige deler av byen. Og forskjellige arenaer og i forskjellige uttrykk.

– Jeg synes det er et fint bilde på hvordan samtidsmusikken fungerer i dag. Det er en ekstrem bredde i arbeidsmetoder, uttrykk, sjangre og teknikker i bruk.

Bjørnar svarer på mitt neste spørsmål om hva som er annerledes fra i fjor, før jeg spør han om hvordan de utvalg av komponister, musikere og kunstnere?

– Det er en ganske intrikat prosess, forklarer Bjørnar

Han beskriver festivalen ikke bare som en framvisning av den gode smaken, men at en festival også er en måte å undersøke noe på. Derfor er startpunktet på festivalen byen Trondheim og de mulighetene som finnes her og de forskjellige interessene som kunstnerne har og publikummet har. Likevel er bestillinger av nye verk også en viktig del, samt å vise folk det de ikke vet de er interessert i.

– Tanken er å kuratere, styre, men samtidig å bruke muligheten som ligger i byen. Det er viktig for en festival; at den lokale scenen får utfordringer som de kanskje eller ikke får. Det kan være et verktøy for løfte noe i en annen retning.

LES OGSÅ: Disse NTNU-studentene kan bli norgesmestre i økonomi

Et spektrum av internasjonale artister

På Only Connect sin nettside står det at dere skal vise byens allsidighet og den internasjonale samtidsmusikk-scenen. Hvor viktig er å få frem de lokale artistene?

– Eg synes nokre av det aller mest spennande er det som skjer i møte mellom lokale og internasjonale aktører.

Only Connect inviterer internasjonale artister og henviser til at de mest vellykkede musikalske møtene er når de kan jobbe i Trondheim. Ikke bare vise et resultat, men at de også kan produsere med norske aktører. Verdien med å samhandle er betydelig. Et eksempel er (Trondheim sinfonietta) Sitron som jobber med Mauro Lanza og Andrea Valle på Rosendal teater.

For Bjørnar og Only Connect er fokuset samarbeidet og hvordan aktørene blir løftet fram av festivalen.

– Det er et løft som trenger en festival av en viss størrelse for å skje fordi det er en tung produksjon. Så det er et godt eksempel på et type samarbeid som Nymusikk blir et slags bindeledd mellom den lokale og den internasjonale scenen.

Men et stort spørsmål er hva er det som skiller Only Connect fra andre festivaler?

– I Norge er det Borealis og Ultima. Vi pleier å si at Only Connect er den sinte lillesøstera til Ultima. Det er en sånn flåsete onliner på et nivå, men det er klart at når programmerer en festival på tre til fire dager så må du nødvendigvis ha et tydeligere utvalg.

Ultima er Europas største samtidsmusikkfestival. Så de dekker et stort felt og har høy produksjon. For Only Connect tillater de seg å være mer selektive. Heldigvis har disse festivalene sine egne innganger.

– Derfor er det viktig å få på plass en Trondhiem styrt festival. Her kommer en festival med en egen kuratorisk agenda og eget utsyn. Norge trenger flere profesjonelle miljøer for formidling av samtidsmusikk.

I år har Only Connect et stort utvalg med konsertopplevelser som reflekterer et bredt uttrykk av sjangre og utøvere. Noen ville kalt flere av disse opplevelsene ‘gimmicky’. Bjørnar forteller selv at det ikke er en gimmick.

– Alle disse har kommet organisk ut av måten vi jobber på.

Det handler litt om at det oppstår uttrykk som har potensiale for å formidle enda bedre alternative opplevelsesituasjoner. Konsertscenene og de tradisjonelle formatene styrer hvordan lyd blir formidlet til oss. Derav forklarer Bjørnar om alternative produksjoner under festivalen.

– Erfaring fra tidligere har gjort at det er ønske om visninger av audiovisuelle verk. Disse er gjerne tunge produksjoner å få fram. Fordi de ikke inngår i standardoppsettninger. Så vi må ha spesialutstyr for å sette det opp dette.

Alt av konsertene til festivalen må jo skje over flere områder, scener og arenaer. For Bjørnar er kjekt å produsere i Trondheim på grunn produksjonen.

– Det er veldig kjekt å komme til Trondheim å produsere, rett og slett fordi vi har utrolig gode muligheter i alle våre lokale co-produsenter og arenaer. Så igjen ser jeg et lappeteppe og nettverk av ulike miljøer og folk som jobber knallhardt for å få dette til å skje.

Festivalnavnet har endret mening

Only Connect er en festival fra 2012 som kanskje har endret mening i navnet. Jeg spør Bjørnar om dette.

– Da festivalen ble laget i 2012 ble navnet utviklet av Anne Hilde Nesset, som første kunstnerisk leder. Hun var veldig opptatt av sammenhengen mellom lyd og litteratur. Hun hadde konseptuelle ideer og forbindelser som hun ønsket å undersøke.

Han fortsetter:

– Da jeg overtok i 2018, valgte jeg å beholde navnet, men jeg har strukturert festivalen på en annen måte enn Anne Hilde har gjort. Så mer enn bare en litterær, konseptuell forbindelse, har jeg vært opptatt med kontaktpunkt og forbindelser mellom sjangre og miljø, rom og lyttemåter.

Festivalen appellerer til de som er interessert i musikken. Trondheimsmusikeren og de som studerer musikk. Jeg spør Bjørnar hvordan de skal appellere til den helt vanlige trønderen.

– Vi lager en festival for en målgruppe, men i utgangspunktet i et musikkfelt og utgangspunktet i bredden og dybden i det feltet.

Han forteller videre at publikum ikke trenger å være spesialister.

– Det er en slags myte om at å oppleve samtidsmusikk krever erfaring eller forkunnskaper Samtidsmusikkfeltet både kommuniserende og såpass direkte at her er det åpent for å komme inn, både om du er nybegynner eller veteran i feltet.

Til slutt er det alltid gøy å spørre hva en av de ansvarlige for festivalen foretrekker i sin egen festival. Har han noen favoritter?

– Ja, det er helt umulig. ALT! Det er en håpløs jobb. Eg er veldig glad i ytterpunktene for festivalen.

LES OGSÅ: Økning av gonoré blant studenter