Når energidrikk blir vann

Fhi advarer mot farene ved å drikke energidrikk. Samtidig estimerer Sit at de skal selge 15 000 enheter til studenter de neste ukene.

Publisert Sist oppdatert

I den mørke tiden vi nå går inn i, er det for mange noen få lysglimt man klamrer seg fast til, og ett av dem er energidrikk. Skal vi tro tall fra Sit, vil det bli solgt over 15 000 energidrikker fra Sits utsalgssteder de neste ukene.

Tallene tilsier at hver andre student i hele Trondheim ser det nødvendig å fylle på med litt energi og velger energidrikken som en måte å gjøre det på. Fhi advarer mot å drikke for mye. Samtidig kjører Sit kampanje på energidrikk i eksamenstiden.

Kampen om energien

Når vi spør avdelingsleder Christer Moan Brekke fra Sit med blant annet ansvar for kiosken Rápido på Dragvoll, om hvor mye energidrikk studenter kjøper hos ham, er han klar i sin tale:

– Det er mange, ja. Det er omtrent hver fjerde eller femte kunde som kjøper energidrikk, og vi har 13–1400 kunder hver dag. Det er også mange som kjøper to–tre hver.

Han forteller videre om hvordan de nesten ikke rekker å fylle opp før det er tomt og legger til:

– Man begynner å lure på om de rekker å drikke opp alt.

Mange tyr til energidrikk under perioder med lange dager med lesing og korte netter med lite søvn. Tiden som for oss studenter er bedre kjent som eksamensperioden.

Studenten Ulrik Garmark Anker er blant dem som bruker energidrikk som en måte å komme seg gjennom semesterets slutt på.

– Jeg blir mer våken og klarer å fokusere bedre når jeg jobber. Jeg gjør det for å prestere bedre på skolen.

Brekke forteller at det er mange som Anker. Han merker en voldsom økning i antall kjøpte energidrikker i eksamensperioden, spesielt nå som de også har kampanje på energidrikken Monster.

– På to–tre dager har vi solgt i underkant av 600 bokser. Sist vi hadde kampanje på Monster, solgte vi 3500– 4000 bokser på to uker.

Det er ingen tvil at eksamens- perioden betyr et økende behov for å holde seg våken, og at energidrikk blir brukt for å dekke dette behovet. Likevel er det mange som ikke har full forståelse for hvilken effekt energidrikk faktisk har på kroppen.

Les om Under Duskens anmeldelse av energidrikker

Påvirker søvnen

Anne Lise Brantsæter er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Hun mener inntaket av energidrikker blant unge er bekymringsverdig. Dette er hoved- sakelig fordi energidrikk er tilsatt store mengder koffein, som er avhengighets- skapende.

– Energidrikken kan dermed ha effekt på søvn, angst, hjerte, blodårer og nervesystemet hos voksne, forklarer hun videre.

Brantsæter peker også på sukkerinnholdet som én av grunnene til at det har en negativ effekt på helsen.

ADVARER: Brantsæter mener økt popularitet av energidrikk er en uheldig utvikling.

– Sukkerholdig drikke kan bidra med unødvendig energi og vektøkning ettersom drikken gir liten grad av metthet og ikke fører til at man spiser mindre.

Hvor mye energidrikk som er for mye, avhenger av både individets alder og vekt, poengterer Brantsæter. Hun forklarer også at man skiller mellom tålegrensen for søvnforstyrrelser og tålegrensen for generelle negative helseeffekter.

– Tålegrensen for søvnforstyrrelser er lavere enn den for generelle negative helseeffekter. Disse tålegrensene angis per kilogram kroppsvekt, sier hun.

Som tidligere nevnt drikker mange energidrikk for å kompensere for lite søvn, paradoksalt nok skal det med andre ord lite til for at energidrikk påvirker nattesøvnen negativt. Energidrikk selges som en løsning på et problem det selv kan være med på å forsterke.

Brantsæter forklarer at for søvnforstyrrelser er tålegrensen på 1,4 mg koffein per kilo kroppsvekt per dag for dem over 18 år. For en person som veier 60 kg, tilsvarer dette en liten boks (2,5 dl) energidrikk, og veier man 80 kg tåler man 3,5 dl. Tålegrensen for generelle helseeffekter for voksne er på 3 mg koffein per kilo kroppsvekt per dag, altså to små bokser om man veier 60 kg og tre små om man veier 80 kg.

Videre forteller hun at den nasjonale kostholdsundersøkelsen Norkost i 2010 kartla nordmenns inntak av koffein.

– Mer enn halvparten av de voksne fikk i seg mer koffein enn tålegrensen for søvnforstyrrelser, og de med høyt inntak overskred også grensen for generelle helseeffekter.

Løsningen på eksamens­lesingen?

Anker er fullt klar over de negative helseeffektene som kan komme av energidrikk, men det er ikke noe som bekymrer ham.

– Det får jeg tenke på når det skjer, sier han og smiler.

Anker er blant dem som tyr til energi- drikk når presset på skolen øker. Han går fra å drikke maks to i uken til opptil to om dagen når eksamenstiden inntrer. Han føler at det hjelper på lesingen.

Å ty til energidrikk for å komme seg gjennom pensum er ikke noe Brantsæter fra Fhi anbefaler. Likevel er hun ikke overrasket over at energidrikkforbruket øker i eksamenstiden.

– Det er lett å velge tilsynelatende raske løsninger. Energidrikk får oss til å føle oss mer våkne og konsentrerte og man kan oppleve en positiv effekt på kort sikt.

Brantsæter er fortsatt svært tydelig på at energidrikk ikke er veien å gå for slitne studenter som ønsker å studere mer produktivt. Hun ønsker heller at studenter prioriterer å ta pauser ved behov, planlegger dagene og sørger for tilstrekkelig med mat og søvn.

– Jeg vil heller anbefale å drikke en moderat mengde kaffe dersom man trenger noe å kvikke seg opp med. Kaffe vil ha samme stimulerende effekt, men drikkes i mindre mengder.

Tatt over for kaffen

Men kaffe drikkes ikke bare i mindre mengder, det drikkes også nå av færre. Energidrikk tar gradvis over for den trofaste kaffekoppen. Dette er noe Brekke har lagt merke til i kiosken på Dragvoll:

– Vi ser glidning over på at man bare kjøper energidrikke. Kaffe er ikke for alle og energidrikke treffer flere i større grad. Jeg brukte personlig lang tid på å vende meg til kaffe; energidrikk er lettere å like.

I Sit har de kaffeavtalen som gir studenter som er glad i kaffe mulighet til spare noen kroner på kaffen. Likevel ser han at kaffen har mistet sin posisjon:

– Energidrikk har nok passert kaffen i popularitet og vil kanskje til og med sette kaffen helt i skyggen etter hvert.

Brantsæter mener at fra et folkehelseperspektiv er det dårlig nytt at energidrikk tar over for kaffen. Hun peker på at forskjellen først og fremst ligger i mengden som drikkes.

– En stor kopp kaffe (2 dl) gir 80 milligram koffein, mens en boks energidrikk (5 dl) vil inneholde 160 milligram koffein, altså dobbelt så mye.

Hun forklarer videre at dette kommer av at energidrikk er mer lettdrikkelig enn kaffe, slik at man ofte ender med å konsumere mye mer koffein.

At energidrikk tar over for kaffe, er en trend man ser uavhengig av hvilken del av landet man bor i, og ikke minst hvilken campus man går på.

Gløshaugen drikker mest

– Generelt ser vi at det går bare mer og mer, kanskje for å holde ut lenger på skolen eller ta igjen tapt søvn hvis det lar seg gjøre, forteller Brekke.

STORT FORBRUK: Brekke forteller det er en voldsom økning i antall kjøpte energidrikker under eksamensperioden

Samtidig ser han at det mellom Dragvoll og Gløshaugen er det noe forskjell i kjøpevaner:

– Pengene sitter løsere på Gløs- haugen. Der kjøper studentene mer per person på Sit-stedene. Man kan lure på om det kommer av at man har ulike studier på Gløshaugen enn her på Dragvoll.

Han tror også at kjønnsfordelingen på de to campusene har mye å si for hvilke typer energidrikk som blir kjøpt. På Dragvoll er det en høyere andel jenter i forhold til på Gløshaugen, hvor fordelingen er ganske jevn.

– Vi ser at spesielt jentene kjøper sukkerfritt og mindre kaffe. Mens guttene oftere unner seg sukkerdrikke og kaffe. Det gjør at når det er kampanjer på sukkerfrie energidrikker, så kan vi selge like mye som på Gløshaugen, selv om de har mange flere kunder enn oss.

Designet for å skape avhengighet

Kampanjer på energidrikke er noe Sit har jevnlig gjennom skoleåret, til tross for at ekspertene er klare i sitt svar på at energidrikk ikke er sunt. Sit skal være for studentenes beste, så det er verdt å stille spørsmål ved hvorvidt promotering og salg av energidrikke virkelig er for studentene alene.

- Det er noe vi alltid diskuterer i forkant av slike kampanjer. Vi prøver å balansere det med at vi har sunne alternativer som man også kan kjøpe. Så er det selvfølgelig en evig debatt, sier Brekke.

Når Sit kjører slike kampanjer, øker salget på energidrikk drastisk. I denne særdeles hektiske perioden for studenter, hvor kjøleskapet byttes ut med kantinen, vil Sit ha mer ansvar for hva studenter får i seg.

Anker er blant studentene som nyter godt av Sits tilbud. Han ser ikke på økt tilgjengelighet av energidrikke på campus som problematisk.

– Studenter er voksne og kan ta selvstendige valg, utdyper han.

En uheldig utvikling

Brekke forteller at for Sit handler det like mye om at de skal gi studenter tilbud på varer som de ellers måtte gått til nærmeste dagligvarebutikk for å kjøpe. På den måten gjør de varer som studenter uansett hadde kjøpt, mer tilgjengelige.

– Vi ønsker å ta utgangspunkt i hva studenter er villige til å kjøpe for en litt billigere penge.

Spør man Brantsæter mener hun derimot at det er kynisk at noen tjener penger på et produkt som ikke har noen ernæringsmessig verdi.

– Energidrikk er et produkt som ikke har et eneste nyttig næringsstoff i seg, men tvert imot er designet for å skape avhengighet.

Til tross for advarsler fra Fhi og resten av helsenorge fortsetter trenden med energidrikk å øke. Foreløpig er det ingen tegn på at trenden kommer til å snu. Energidrikk er kommet for å bli, og skal vi tro tallene fra Sit, kommer energidrikken til å fortsette å strømme i årene til alle de eksamenstressende studentene.

Powered by Labrador CMS