Nattmat om dagen: Pølser i parken

Pølsefest?

Mannen bak kassaapparatet, som nettopp har skannet 70 lomper for Le Dog, gliser vittig. Le Dog nikker:

– Pølsefest.

En lykkelig sennepsgutt

I en annen del av sentrum står Oigon Frit og Dijon. Trøndernes nasjonalhelligdom, Rema, har tilbud på pølser. Denne mandagen skal pølsketerene gjøre sin ellevte anmeldelse, før eksamenstida og sommerferien tar knekken på bartebyen. Dijon fyller Oignon Frits stadig mer nedlessede armer med flere pølsepakker.

– Jeg har ikke vært borti så mange pølser siden UKA-19, sier en andpusten Oignon Frit, og fortsetter:

– Gå og se om du finner dijon, Dijon.

Dijon lyser opp ved dressinghylla. Han velger det største dijon-glasset han finner og gir det en god klem.

– Det hadde vært hyggelig å dele dette øyeblikket med flere venner, sukker han og lar dijon-glasset henge mot bakken som et slapt 17. mai-flagg.

Oignon Frit lyser opp.

– Det har jeg allerede tenkt på! Derfor sendte jeg e-post til noen venner...

LES OGSÅ: Hva kan du om ditt eget kjønnshår?

Kohorten ankommer

Vel framme på Skansen har et barbeint kjærestepar okkupert bålpannen med et par tomflasker og en betydelig mengde røyk, men ingen ild. Pølsketerene står et øyeblikk og lurer på hva de skal gjøre nå som pølsefesten er truet av manglende grill.

– Den sterkestes rett, mumler Le Dog bistert idet han går mot turtelduene, pølsespydet høyt hevet.

Før han rekker å spytte et en garde og kreve sin rett, roper Oignon Frit:

– Det er en ledig bålpanne der borte ved broa!

Idet de tre pølseschmekerne skal til å ta beina fatt for å kapre helligdommen, hører de noe i det fjerne.

– Pølsketerer! Vent på oss, roper en liten gruppe som kommer nedover fra busstoppet.

Det er de første av Oignon Frits venner som ankommer. Pølsketerene gliser fett tilbake til dem og lar dem følge etter i samlet flokk.

– Vi kan ha invitert noen venner vi også, sier Dijon med et kjapt blikk på Le Dog. Etter en stund har en betydelig kohort møtt opp og spredt seg utover gressplenen.

Pølser og politi

Grillingen begynner, godt hjulpet av Le Dogs tennvæske, som dufter herlig av sommer. Han vurderer faktisk å bruke den på pølsa som dressing, men slår tanken fra seg. I stedet forsyner han seg grådig av dijonen Dijon har tatt med.

Oignon Frit tar etter mye overtalelse en knert dijon på pølsa si. Hun prøver en bit og rynker på nesa.

– Æsj, dette er kjempeekkelt. Jeg holder meg til løk.

En politibil flyter ubemerket forbi pølsketerene og stanser ved grillen. Oignon Frit ser pølsefesten passere i revy, men holder maska.

– Det viktigste med å være en pølsketer er å ta gode gruppebilder, hveser hun til de to andre mellom tennene.

De holder pusten mens lovens lange arm teller over antallet festdeltakere med sin lange finger. Le Dog skal akkurat til å begynne å plystre i skjødesløs opposisjon idet politiet tydeligvis har sett seg fornøyd, ruller opp vinduet og kjører videre.

LES OGSÅ: – Du skal ikke være mange dager på fisketur før du ofrer en skvett whiskey til elva

Og solen går sin gang

Sola har gått ned og det begynner å bli kaldere i lufta. Pølsketerene og vennene deres har visst alle sammen spist for mange pølser. Piffen går ut av noen, som drar hjem, men de tre sterkeste holder koken.

– Det er jo nå festen begynner, sier Le Dog.

– Det er nå vi skulle grilla, istemmer Dijon.

– Festen er ikke over, det er pølse igjen, kommenterer Oignon Frit.

Hun fortsetter engasjert:

– Kanskje vi om noen år kommer til å tenke tilbake på dette øyeblikket med en sår nostalgi, med en følelse av at vi ikke satte nok pris på de små stundene. Kanskje vi kommer til å innse at disse pølsetestene, disse kveldene, disse minnene – at de var selve livet?

– Kanskje, svarer Dijon drømmende. Han skuer ut over den skumrende horisonten, der fjellene bare er et mørkere mørke i mørket, der noe paradisisk grønt så vidt har begynt å bevege seg over himmelen.

Le Dog sluker den siste forkullede pølsa på grillen, hoster opp en liten sky av sot og slenger seg på:

– Kanskje. Men antagelig ikke.

LES OGSÅ: Studentenes svar på norgesferie