Trengselen på NTNU svekker kvaliteten

Vegard Gjeldvik Jervell Student

Publisert tirsdag 19. april 2022 - 12:10

NTNU har lært meg mye, blant annet hvor langt man kommer på et godt renommé. Nå som jeg snart er ferdig, innser jeg at det er studentene som setter NTNU på kartet og ikke motsatt. For la oss være ærlige: Når man skummer fløten av videregåendeelever, skulle det bare mangle at man også spytter ut brukbare ingeniører etter fem år. Noe annet ville vært flaut.

Jeg vet ikke akkurat hvem sin idé det var at institusjonen med rykte som det beste tekniske universitetet i Norge absolutt skulle bli størst. Uansett tøffer lokomotivet NTNU videre, uten å stoppe og lure på om vi er på riktig kurs. For sannheten er at vi kan presse 20 000 studenter inn på 10 kvadratmeter per. person, vi kan presse dekningsgraden under 20 prosent og legge opp til digitale studier fra soverommet, og vi kan si at masterstudenter må jobbe med «clean desk» (en pen måte å si at vi ikke er verdt en fast pult engang på). Spørsmålet er om vi bør.

NTNU formulerer samfunnsmålet for samlokaliseringen slik: «NTNU skal ha en robust og fleksibel fysisk infrastruktur som gir gode vilkår for (...) en attraktiv utdanningsinstitusjon (...) på fremragende internasjonalt nivå.»

LES MER DEBATT: En minister som ikke kan kunsten å tenke langsiktig

Jeg vil gjerne oppfordre dem som styrer NTNU-maskinen til å gå en runde på Gløshaugen og se om de klarer å finne en «attraktiv utdanningsinstitusjon». Da må man først finne et sted å sitte mens man utdanner seg. Kantinen samt ymse sofaer telles. Støynivå og sittestilling sluttet jeg nemlig å tenke på for et par år siden. Jeg husker første gang jeg så at kantinen var «reservert for spisende mellom 12 og 14». Bør ikke noen varsellamper blinke når man må stenge studerende ute fra det mest støyfylte arealet på campus for at de med pause skal ha et sted å spise?

«Men du kan jo reservere grupperom». Nei, ikke alltid. I skrivende stund er det fem rom med plass til mer enn fem personer ledig på Gløshaugen de førstkommende syv dagene mellom 11 og 12. Tre av dem er på søndag, to av dem har over ti plasser. Lykke til med å holde komitémøter og lage en «levende campus».

Til sammenlikning har Dragvoll og Øya henholdsvis 61 og 122 rom, hvorav 24 og 108 har minst 10 og 20 plasser. Det finnes plass, men ikke på den campusen NTNU prøver å presse alle inn på.

Jeg bryr meg ikke om at NTNU raser på verdensrankinger, men dette går ikke lenger. Vi har en campus det ikke er plass til å oppholde seg på, og vi presses ut av lesesalene våre. Det er begrenset hvor lenge et renommé og en studentkultur det har tatt hundre år å bygge opp, kan holde NTNU flytende. Snart kommer resten av landet til å realitetsorientere seg om tilstanden til NTNU. Jeg vil oppfordre dere som kan fikse dette, til å gjøre det først