En minister som ikke kan kunsten å tenke langsiktig

Det fremstår for meg som en åpenbar feilprioritering av Støre-regjeringen å kutte i campusprosjektet. De siste ukene har det kommet kraftige sprekker i den idylliske visjonen om et sentrumsnært og samlet campus for alle. I prosjektet så man for seg et campus fullt av studentaktivitet, flere møter på tvers av studier og, ikke minst, et campus med tette tak.

Universitetene og høyskolene blir gang på gang nedprioritert. Dette blir tydelig hvert år: Sektoren vår får ikke nok i statsbudsjettet og minister for forskning- og høyere utdanning er kanskje den minst sexy av alle ministerpostene. Viktigst av alt er allikevel hvordan vi studenter behandles: Vi lever under fattigdomsgrensen, i en verden der ting blir stadig dyrere.

LES MER: Studenter blir nedprioritert hvis vi ikke sier ifra

Å ikke investere i studenter kunnskapsproduksjon er rett og slett tullete. De enorme fremskrittene som har skjedd i senere år har vært helt nådegitt universitets- og høyskolesektoren. Det er gjennom samspillet mellom utdanning og forskning at vi får de fremste innovasjonene og dermed størst utvikling. Politikere må klare å tenke mer strategisk og langsiktig. Jeg skjønner i hvert fall ikke hvordan vi skal møte samfunnsutfordringer som klimakrise, krig og ulikhet om det ikke er med utspring i kunnskapssektoren.

Jeg forstår heller ikke at regjeringen ikke ser sammenhengen mellom campus og god psykisk helse. Eller bryr de seg ikke om de skumle tallene om studenters tilværelse? Psykisk helse er en av de viktigste samfunnsutfordringene i moderne Norge. Hva er vel penger godt for når vi alle er ensomme, deprimert og angstfulle? Som student står man ofte alene for første gang. Da er det så viktig å føle seg hjemme på campus. Skolen må være et sted der du ikke bare ønsker å nyte morgenkaffen i en forelesning, men også har lyst å spise middag med venner og nyte en pils på en studentbar. Dette er gode, forebyggende tiltak mot psykiske plager.

LES OGSÅ: «Den store kjærligheten – på campus?»

Som et lite plaster på såret, har NTNU nå fått sette ned en arbeidsgruppe som skal se på mulig skadekontroll. Her følger Kunnskapsdepartementet med som en hauk, for å påse at vi igjen ikke får drømmer om en bedre studietid som de må finansiere. Gruppen undersøker tre alternativer: ingen flytting, men en oppgradering av Dragvoll, campussamling med kun det strengt nødvendige eller campussamling med fortsatt store kutt.

Uansett hva som skjer videre er det viktig at vi studenter er en tydelig stemme. De neste månedene er kritiske for hvordan fremtidige studenter kommer til å ha det. Vi må huske hva dette prosjektet egentlig skulle gi oss: ikke bare et campus med tette tak, men et campus der vi alle skulle føle oss hjemme.