Debatt:

Vi vet altfor godt hva vi får

Og det blir fort litt kjedelig, ikke sant? Så hvorfor er ikke NTNU mer ambisiøse, kreative og åpne når det kommer til å utvikle nye metoder for utdanning?

Publisert

Som student har jeg alltid vært sulten etter nye måter å lære på. Jeg vil gjerne se nytten av de evige sidene med pensum jeg pløyer igjennom hvert år, og hvordan jeg kan bruke denne kunnskapen til noe nyttig. Selv var jeg heldig og fikk muligheten til å ta et valgfag med praksis, til tross for at jeg studerer sosiologi. Å se den praktiske nytten av en studieretning med så få klare karrierevalg var utrolig nyttig, og lot meg føle på relevansen av studiet mitt opp mot arbeidslivet.

Fordi det funket for meg og de jeg tok faget med, ser jeg på praksisfaget som en suksess. En lignende form for praksis kan ha samme nytte innenfor en rekke andre studier, da det skaper sterkere bånd mellom pensum og praksis, og studentene og arbeidslivet. Allikevel er det få studieprogram som tilbyr praksis som valgfag. Hvorfor satser ikke NTNU i større grad på slike ukonvensjonelle påfunn?

LES OGSÅ: Ikke nok rom i Norges største idrettslag

Jeg etterlyser et NTNU som tør å ha flere baller i lufta, i form av ambisiøse prøveprosjekter og ny læringsmetodikk. Et annet eksempel kan være læringsassistenter. Rollen deres i retting og veiledning av øvinger gir en velstrukturert og effektiv oppskrift for å nå læringsmålene, men det blir kanskje for repetitivt?

En læringsassistent kunne bidratt med så mye mer. De kunne utviklet digitalt innhold av høy kvalitet i fagene, eller samarbeidet med undervisere for å utvikle enda bedre forelesninger. Dette har vært en suksess på det medisinske fakultet ved UiO. Slik det er i dag, glemmer vi hvor nyttige ressurser studentene kan være i kreative deltidsstillinger.

Enda et forslag er å trekke studenter inn i pågående forskningsprosesser. Ved å innlemme forskning i utdanningen, og ikke bare basere utdanningen på forskning slik det gjøres i dag, skaper man enda en arena hvor studenter og ansatte kan lære av hverandre. Studentperspektivet kan ha en utfyllende rolle i forskningen, samtidig som deltakelsen fører med seg en ny måte å lære forskningsmetode og tettere bånd til sitt fagområdes forskningsmiljø. Det kan også styrke rekruttering til doktorgrad.

LES OGSÅ: Debatt: Vær pessimist!

Det er ikke slik at alle studenter vil kjenne seg igjen i eksemplene jeg har nevnt ovenfor. Men jeg liker å tro at alle studenter ved NTNU har savnet noe i studiehverdagen, noe som gir ny kunnskap, eller en mer praktisk og kreativ tilnærming til pensum. Jeg vil se et NTNU som tør å tenke utenfor boksen, og som gir studentene større innflytelse over egen utdanning. Det er jo faktisk slik at det er sammen vi skaper de beste løsningene.

Sigurd Solheim er medlem av Radio Revolt, som i likhet med Under Dusken er en del av Studentmediene i Trondheim.

Skriv til oss:

Ønsker du å ytre deg i Under Dusken?

Send ditt innlegg til [email protected]

Retningslinjer for debattinnlegg finner du her.