Debatt:

Vær pessimist!

I en stadig mer hektisk hverdag etter gjenåpningen må folk igjen begynne å se på klokka. Er det greit å irritere seg over forsentkomming igjen?

Publisert

Jeg pleier å være en positiv fyr, men nå skal jeg argumentere for pessimisme. Ikke for generell pessimisme, men for en helt spesifikk form for pessimisme som jeg syns har for lite plass i samfunnet, nemlig tidspessimisme.

Jeg har en god venn som er tidsoptimist. Det ser bra ut på papiret, men i praksis vil det si at jeg alltid må vente på hen. Tidsoptimistens grunntanke later til å være «Jeg rekker da det!». Til det vil jeg si «Nei, hvis du skal gå fra Gløs til Domen på ti minutter, rekker du ikke innom Bunnpris.» Heldigvis er vennen min klar over denne svakheten, og har i stedet for å sende melding med «Jeg kommer dessverre for sent i dag», begynt å sende «Det burde ikke overraske noen at jeg er litt sen». Det gjør det vanskeligere å være sur på vedkommende. Det syns jeg er fint, for jeg liker ikke å være sur.

LES OGSÅ: Debatt: Er listevalg egentlig lurt?

På den annen side: Burde jeg kanskje vært surere? Hele samfunnet har jo hele oppveksten min lært meg at det er viktig å møte opp i tide, være på plass er respekt for andres tid og at man ikke skal være for sen. Og så får ikke denne forsentkommingen andre konsekvenser? Er min misnøye det eneste som skal omvende disse menneskene?

Det er på dette grunnlaget jeg vil argumentere for tidspessimisme. Hvis du heller tenker «Det kan hende jeg rekker det, men jeg starter fem minutter før for sikkerhets skyld», kommer du til å slutte med denne forsentkommingen. I verste fall kan det hende at du må sitte et par minutter og vente på at noe skal starte. Høyst sannsynlig er det andre som gjør det samme, og hyggelige samtaler kan forekomme. Eller så kan du fylle vannflaska di og finne strømuttak til datamaskinen din. Det er i hvert fall mye bedre å vente på at noe skal starte, enn å ikke få starta noe til avtalt tidspunkt fordi noen er for sene.

LES OGSÅ: Digital dugnad med tofaktorautentisering

Det er ikke alltid man kan noe for at man er for sen. Jeg prøver ikke å si at det alltid er vedkommendes feil, men de gangene det faktisk er det, hadde det vært kjekt å slippe ventingen. Superenkel dragvollmatte sier at jeg rundt regnet mister 520 timer av livet mitt på det, og dem får jeg aldri tilbake.

Skriv til oss:

Ønsker du å ytre deg i Under Dusken?

Send ditt innlegg til [email protected]

Retningslinjer for debattinnlegg finner du her.