Studenter ved Gløshaugen frykter å måtte utsette masteren

På arkitekt- og sivilingeniørutdanningene ved NTNU er det krav om at studentene fullfører tolv uker med arbeidslivserfaring før de kan starte på masteroppgaven. I motsetning til andre studier, der praksis er en del av utdanningsløpet, opplever disse studentene at de selv må sørge for å finne seg en «praksis»-stilling. Uten hjelp eller støtte fra universitetet.

På grunn av kravene som stilles til hvordan denne arbeidslivserfaringen for sivilingeniørstudenter skal gjennomføres, slik disse er spesifisert på NTNUs egne sider, vil deltidsstillinger som regel ikke kvalifisere. Dette betyr igjen at de fleste studenter i realiteten må gjennomføre arbeidet i løpet av sommerferien.

Til tross for at kravene gjelder masterstudier som varer over fem år, opplever studenter at det blir knapt med tid. Dersom studentene vil fullføre studiet på normert tid, forutsetter dette at de skaffer seg en jobb som tilfredsstiller kravene i minst to av fire sommerferier i løpet av studietiden.

En sommer for lite?

Én av sivilingeniørstudentene som har opplevd utfordringer knyttet til kravet om arbeidslivserfaring er Sverre Fagerås. Han går sitt fjerde år på elektronisk systemdesign og innovasjon. Vi ringte Fagerås, som forteller engasjert om hans opplevelse med å bytte universitet for å ta master ved NTNU.

Fagerås forteller at han ikke tok bachelorgrad ved NTNU, og at han ikke var klar over kravet om arbeidslivserfaring før han begynte på sin toårige master i høst.

– Det er ikke så altfor lenge siden jeg fikk vite om det. Det var en medstudent som fortalte meg om kravet i vår.

Under intervjuet trodde Fagerås at det var krav om tolv uker med relevant arbeid. Etter at Under Dusken tok kontakt med NTNU, har det kommet fram at toårige masterprogram kun krever seks uker arbeidslivserfaring.

Ifølge Fagerås har informasjonsprosessen vært altfor dårlig, og det var ingen fra fakultetet som fortalte om kravet om arbeidslivserfaring.

LES OGSÅ: Fælt med mas om campus - hvorfor skal jeg bry meg?

– Informasjon fra fakultetet burde være mer synlig for studenter. På nettsidene er kravene dårlig formulert, og vi studenter burde fått mer hjelp til å finne praksisplasser, sier Fagerås.

Fagerås jobber nå med å finne en sommerjobb.

– Jeg må bare ta det litt som det kommer og håpe på det beste, sier han.

– Kan komme endringer i kravene

Professor Mads Nygård ved Institutt for datateknologi og informatikk er leder for Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS) ved NTNU. Han forteller at kravet om arbeidslivserfaring har vært en del av sivilingeniør- og arkitektutdanningen i «alle» år, også lenge før gamle NTH ble til NTNU.

– Kravet om lengden på arbeidslivserfaringen har blitt redusert gjennom historien, og er nå på tolv uker for femårige programmer. Målet med ordningen er blant annet å gi studentene erfaring som arbeidstaker i en organisert virksomhet, bidra til bedre innsikt i sivilingeniørens og arkitektens rolle, øke motivasjonen i studiet, samt øke forståelsen for arbeidslivsrelevansen i utdanningen, forteller Nygård.

Han forteller videre at praksis fra arbeidslivet i varierende grad er en del av teknologiutdanninger i både inn- og utland.

– Ved noen studiesteder er det en sentral del av den pedagogiske modellen. Andre har praksis mer eller mindre integrert i studiet, mens noen ikke har praksis i det hele tatt. I nasjonal rammeplan for treårig ingeniørutdanning åpnes det for praksis, men det er ikke et krav, og NTNUs treårige ingeniørstudier har det ikke. Så her er det ingen fasit, forklarer Nygård.

Nygård sier at det kan være aktuelt å endre utformingen av kravene for arbeidslivserfaring, for eksempel det at dagens regler ofte ikke godkjenner deltidsjobb som en del av studiene.

– En del av «praksisen» er å få generell erfaring som arbeidstaker. Å pålegge en student med mye deltidserfaring å jobbe fulltid noen uker for å få generell arbeidslivserfaring kan virke urimelig. Vi ser at dagens ordning har sine svake sider, og dette er nok én av dem.

Kan ikke garantere jobb til alle studentene

Når det kommer til den studierelevante delen av kravet om arbeidslivserfaring, og det begrensede antallet slike jobber i sirkulasjon, sier Nygård at NTNU ikke kan garantere at det er nok jobber til alle studentene.

– Vi ser at muligheten for å få sommerjobb varierer over tid på grunn av konjunktursvingninger, og det kan også være store forskjeller i ulike bransjer. Koronapandemien førte til unntakstilstand på dette området, og NTNU har derfor de siste tre årene redusert kravene til både relevant og annen type arbeidslivserfaring.

– Studenter har ulike forutsetninger for å klare oppfylle kravene i løpet av normert studietid, og kontakter i form av for eksempel familievenner kan være avgjørende for å få tak i en relevant sommerjobb. Er det greit at det er sånn?

– Da er vi inne på en annen side av dagens ordning som kan slå uheldig ut. FUS har diskutert alternative løsninger for «praksis» over tid, og vi gjennomfører nå en pilotordning ved energi og miljø-programmet der praksis inngår i et emne og gir studiepoeng, sier Nygård.

Han forteller at erfaringene fra pilotprogrammet så langt er gode, men at det gjenstår en evaluering før dette eventuelt kan rulles ut til andre programmer.

Nygård trekker også fram den nylig framlagte sluttrapporten fra prosjektet Fremtidens teknologistudier (FTS), som peker på praksis som en viktig læringsaktivitet for å styrke arbeidslivsrelevansen. Han forteller at prosjektet har anbefalt NTNU å innføre valgfri praksis med studiepoeng i alle sine teknologiprogrammer.

Kan likevel skrive master

På spørsmål om hva som skjer med studenter som ikke oppfyller kravene før de skal skrive master, svarer Nygård dette:

– Vi sitter ikke på noen sentral oversikt over hvor mange dette gjelder, men vi vet at en del studenter ikke har oppfylt kravet om nok arbeidslivserfaring før de starter på masteroppgaven. I noen tilfeller inngår man en avtale om at dette kan tas etterpå. Her er det nok noe variasjon i hvordan fakultetene håndterer slike saker.

– Studenter melder om at det informeres for dårlig om dette, og at enkelte går i flere år uten å vite om dette og da blir sittende i en stressende situasjon der de har kort tid på seg til å oppfylle kravene. Hva synes dere om det?

– At slike situasjoner oppstår, er selvsagt uheldig, og her er det viktig at studieprogrammene informerer sine studenter så tidlig som mulig, gjerne allerede på immatrikuleringsdagen eller i løpet av den første uken på studiet.

Han legger til at det har vært luftet et forslag om å legge inn informasjon om krav til arbeidslivserfaring og antall uker godkjent i Studentweb, slik at den enkelte kan se hvordan de ligger an.

– Blir et stressmoment for mange

For arkitektstudentene er kravene enda strengere enn på sivilingeniørprogrammene: For dem stilles det krav om at studentene får erfaring fra byggeplass eller tilsvarende. Dette kreves i tillegg til å ha jobbet på arkitekt- eller byggesakskontor. Under Dusken erfarer at det er høy konkurranse om disse jobbene, og har tidligere skrevet om at studenter sliter med å oppfylle kravene.

Før jul gjorde Elise Brandsvik Skeide seg ferdig med tre og et halvt år på arkitektstudiet. Akkurat nå har hun permisjon fra studiet og jobber for et murerfirma. Når Under Dusken møter henne, er hun derfor ikledd arbeidsantrekk, og hun forteller at hun trives godt i jobben.

LES OGSÅ: Studenttinget er lei av at NTNU overskrider sensurfristen

Skeide forteller at kravet om tolv ukers arbeidslivserfaring har ordnet seg for henne. Hun har en annen bakgrunn enn mange på studiet og fikk godkjent at fagutdanning kunne innfri kravet om seks uker på byggeplass. I tillegg fikk hun ordnet seg en sommerjobb på et arkitektkontor i hjembygda Ulsteinvik.

– Jeg er veldig glad for at alt ordnet seg så greit for meg. Jeg vet at dette ender opp med å bli et stressmoment for mange. Jeg fikk jobben gjennom en venn av familien, og det er jo ikke alle som er så heldige at de tilfeldigvis har en familievenn på et arkitektkontor, utdyper Skeide.

Skeide forteller at mange bruker mye tid på å finne jobb for å oppfylle kravene, og at flere opplever å jobbe mye med søknader som de ikke en gang får svar på.

– Vi får ingen opplæring på studiet knyttet til det praktiske rundt det å søke jobb i arkitektbransjen, og heller ikke noe hjelp fra NTNU med å skaffe praksisplass.

Hun forteller at det er litt annerledes å søke jobb som arkitekt, der du blant annet må sette sammen en portefølje, i tillegg til at mange av de mindre arkitektkontorene ikke lyser ut stillinger.

– Du må selv kontakte dem og spørre om de har behov for en praktikant, og det er ikke alltid så lett som student å ha oversikt over de mange små arkitektkontorene der ute. Det finnes ikke noen oversikt over hvilke arkitektkontorer som skal ha praktikant, sier Skeide.

Ønsker egen plattform

Skeide tror det kunne vært hensiktsmessig med en egen plattform der studenter kan komme i kontakt med arkitektkontor og byggeselskaper som tilbyr praksisplass.

– Det er ikke ideelt at fulltidsstudenter skal bruke så mye tid på å skrive søknader. Jeg vet at de har en sånn plattform i andre land, og jeg tror det kunne forenklet prosessen betraktelig.

Hun trekker fram NTNUs plattform for informasjon om utveksling, og ønsker seg noe lignende for praksis.

– Det hadde vært veldig nyttig å ha en slik plattform for å finne informasjon og dele erfaringer. Det er jo litt paradoksalt at det er så mye mer informasjon å finne om frivillig utveksling, enn om arbeidslivserfaringen som er et formelt krav på studiet, sier Skeide.

Verdifull erfaring, men etterspør bedre organisering

Skeide understreker at hun har hatt stort utbytte av sin «praksis»-periode, og at hun generelt er positiv til læringspotensialet ved ordningen.

– Jeg vet at det er en del som synes ordningen er slitsom, men jeg tror man kan lære mye og ha god nytte av den erfaringen senere i arbeidslivet. Men det virker ikke som NTNU har helt klart for seg hva de ønsker å oppnå med dette praksiskravet.

Hun ønsker seg mer og tydeligere informasjon fra NTNU, og sier at det er vanskelig å få svar, selv når man tar kontakt direkte.

– Det virker som de er litt underbemannet i forhold til antall studenter.

Hun tror flere studenter ender opp med å ta et «friår» for å ordne med praksis, og foreslår at man heller utvider studieplanen med et ekstra semester.

– Med et semester til hadde det blitt mer tid til praksis, samt opplæring innen praktiske ting som vi trenger når vi skal ut i arbeidslivet. Det hadde kanskje vært en bedre løsning enn å forvente at studentene på egen hånd skal fikse tolv uker praksis på byggeplass og arkitektkontor i løpet av fire sommerferier, sier Skeide.

– Studentene må skaffe seg arbeid på egen hånd:

Fakultetet for arkitektur og design har blitt forelagt kritikken av ordningen med arbeidslivserfaring, og har ikke svart på Under Duskens spørsmål om saken. I stedet har de gjennom sin kommunikasjonsrådgiver Kathinka B. Høyden kommet med en uttalelse til Under Dusken. I uttalelsen heter det at hensikten med ordningen er å gi studentene praktisk forståelse av håndverksmessig utførelse og erfaring fra samarbeid mellom ulike profesjonelle aktører i byggebransjen.

– Dette kan i neste omgang gi økt motivasjon og kompetanse til å prosjektere løsninger som er gjennomførbare, samt til å forstå fagsjargong og hva som oppleves som viktig for ulike aktører i et byggeprosjekt.

– Studentene må skaffe seg arbeid på egen hånd. Arbeidslivserfaring fra Norge og utlandet, skaffet både før og etter påbegynt studium, godkjennes på lik linje. Relevant arbeid som lærling kan godkjennes, skriver Høyden.

Høyden skriver videre at arkitektstudiet er et profesjonsfag, og en god del av opplæringen handler om å lære gjennom å praktisere.

– Praksisen kan betraktes som mer relevant enn noen gang, siden inntakskravene kun belønner teoretiske fag, og at studentene i liten grad har hatt berøring med praktisk utøvelse (praktisk-estetiske fag/håndverksfag eller arbeidslivserfaring) Vi setter ingen formelle krav til dette.

Høyden skriver at de informerer om kravet om arbeidslivserfaring underveis i det første prosjekteringsfaget alle arkitektstudentene tar, og i introduksjonen ved immatrikuleringen/semesterstart.

– Vi har også tatt opp tema om arbeidslivserfaring på møter med arkitektstudenter i møteserien «Åpent forum» de siste to årene. Dette er noe vi vil fortsette med til høsten, skriver Høyden.

Høyden skriver at NTNU har en egen samleside om praksis og arbeidslivserfaring, der det står oppdatert informasjon om krav om arbeidslivserfaring på arkitektur spesifikt, samt innvilgede fritak grunnet pandemien.

– Studenter må også etter eget initiativ sette seg inn i studieplanen, avslutter Høyden.