<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">DEBATT:</span> Ungdsompartilederne møttes til debatt under Arendalsuka 2021
DEBATT: Ungdsompartilederne møttes til debatt under Arendalsuka 2021

ARENDALSUKA:

Ungdomspolitikerne hever stemmen

Ungdomspartienes ledere møttes tirsdag ettermiddag til debatt i Arendal under Arendalsuka. Temperaturen var høy da de unge politikerne diskuterte klima, boligpolitikk, utdanning og arbeidspolitikk.

Publisert

Etter mandagens partilederdebatt og valgkampens avspark, var det ungdomspartiene som skulle i ilden tirsdag ettermiddag.

Hett klima blant debattantene

Debatten startet med årets kanskje mest latente tema, nemlig klima. Selv om alle partiene virker å være enige i at oljen skal fases ut, er det ulike syn på hvordan Norge skal komme seg dit, og ikke minst hvor fort. Unge Venstre ble raskt beskyldt av AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem for å ha fått inn det eneste klimafornektende partiet på Stortinget. Likevel har også FPU mål for sin klimapolitikk.

— Klima er et globalt problem, ikke et lokalt. Vi må fase ut klimaverstingen kull, og tilby ren norsk olje og gass i Europa, sa FPUs Andreas Simon Brännström.

Teodor Nordenstrøm Bruu fra Grønn Ungdom hadde mye å si om klimasaken, og han uttrykte også viktigheten av å tørre å si nei og drive politikk som kan stramme inn klimatiltakene. Også Rød Ungdoms leder Alberte Tennøe Bekkhus la fram krav om en mer radikal og rettferdig klimapolitikk, hvor de som forurenser mest er de som skal betale for det.

Løsningen for klimaproblemet ble foreslått som både økt skatt og CO2-avgift, mer ren olje og mindre skittent kull, vindmøller – men helst hverken på hav eller land, mindre bilkjøring og bedre planlegging. Selv om forslagene er mange, er alle ungdomspartiene klare på at klimaproblemet er reelt.

— Verden går til helvete, og er det noe vi i KRFU ikke er keen på, så er det å dra til helvete, uttalte KRFU-leder Edel-Marie Haukland.

Små boliger eller BSU?

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">BOLIG:</span> Ungdomspartilederne er uenige om hvordan man skal få unge inn på boligmarkedet.
BOLIG: Ungdomspartilederne er uenige om hvordan man skal få unge inn på boligmarkedet.

Klimadiskusjonen ble et friskt pust, hvor teknisk språk, grafer og tall, som vi ofte hører om blant toppolitikerne, ble byttet ut med høye stemmer og små stikk til motstanderne. Å legge skylden over på de andre partiene, kan være noe ungdommen har hentet inspirasjon fra moderpartiene sine.

Tempoet falt et ørlite hakk før boligdebatten kom skikkelig i gang. Også her viste ungdomslederne forskjellene mellom partiene. AUF, SU, RU og GU var eller enige i at Unge Høyres forslag om å bygge flere små, billige boliger ikke holder mål. De vil bli for små og dårlige til å bo i, noe som ikke vil gagne unge boligkjøpere, mener de. Partiene på venstresiden la også vekt på at rike nordmenn ikke skal tjene på høye leiepriser for studenter.

Senterungdommen fulgte samme stil som moderpartiet, med ønske om å trekke politikken ut i distriktene, en taktikk ingen av de andre ungdomspolitikerne tok opp tråden på.

— Jeg tror ikke alle har lyst til å bo i blokk eller rekkehus, og regjeringa har innført en lov som hindrer boligbygging ved jorder, sa Senterungdommens leder Torveik Svelle.

Svelle uttalte også at man trenger flere mekanismer som kan regulere boligmarkedet, men at det ikke krever en revolusjon. De unge lederne kunne alle si seg enige i at unge ikke har den plassen de trenger på boligmarkedet.

En viktig faktor i boligdebatten var også AUF, Rød Ungdom og Sosialistisk Ungdoms ønske om å avskaffe BSU-ordningen. Sosialistisk Ungdom mener dette er en urettferdig ordning.

— BSU øker forskjellene mellom de som kan få støtte hjemmefra og de som ikke kan det, sa SUs leder Synnøve Kronen Snyen.

LES OGSÅ: Nå kan du feste på Samfundet igjen

Flere jobber og tidlig oppfølging

Haukland fra KRFU fikk åpne diskusjonen om hvordan flere unge kan få hjelp til å kombinere det å være ufør med arbeid. KRFU ønsker med sin politikk å hindre utenforskap.

— Utenforskap er et problem som kan oppstå allerede fra et barn blir født. Man kan se allerede i barnehagealder at et barn kan få det utfordrende, fortalte Haukland.

Ola Svenneby fra Unge Høyre ga uttrykk for viktigheten av å selv kunne velge hvilke helse- og hjelpetilbud man ønsker å ta i mot, statlig eller privat. Samtidig mente Unge Venstres Sondre Hansmark at det er to faktorer som vil kunne hjelpe unge voksne i slike situasjoner, og spesielt etter pandemien.

— Vi trenger flere fremtidsrettede jobber, og to: vi må vekk fra dagens A4-skole, sa Unge Venstres Hansmark.

Enige, men uenige

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">OPPTAK: </span>Flere av partiene mener at noe burde gjøres med utdanningssystemet, og løftet blant annet opptaket til høyere utdanning.
OPPTAK: Flere av partiene mener at noe burde gjøres med utdanningssystemet, og løftet blant annet opptaket til høyere utdanning.

Siste diskusjon handlet om utdanning i Norge. Ungdommen fikk spørsmål om det er for mange som tar høyere utdanning. Her kunne man se enighet mellom ungdomspartiene, til og med mellom Rød Ungdom og FPU — om at det er ikke for mange som tar høyere utdanning, men også om at Norge trenger flere fagarbeidere. Hoem fra AUF forklarte at flere nye fagarbeidere også er viktig i den grønne omstillingen.

Også endring i utdanningssystemet ble tema. SU mener at friere krav til opptak på universitetene vil være løsningen, og et opptakssystem som ikke trekker med karakterer fra irrelevante fag. Unge Høyre ønsker også å gjøre om på skolesystemet, men kritiserte både SV og Arbeiderpartiet for å lage urettferdig skolepolitikk, der elevene som faller utenfor ikke får de beste lærerne.

Stort engasjement

Det er tydelig at politikk engasjerer ungdommen, og fremtidens politikere fikk all mulighet til å vise sine ferdigheter og meninger i debatten. Selv om Haukland og Svelle begge klarte å holde diskusjonen på et relativt greit lydnivå, kunne nok flere av ungdomspartipolitikerne vunnet NM i å snakke høyest og fortest mulig. Hele debatten ble avsluttet med skrikekor, hvor alle deltakerne ønsket å få siste ord.

Ungdomspolitikerne viser tydelig at det er lov, også for ungdom og unge voksne, å heve stemmen før valget. Det finnes mange viktig saker, også for de litt yngre velgerne.

LES OGSÅ: Én av disse får 500 000