Unge politikere og en politikk for de unge

Studenter har aktivt blitt nedprioritert de siste åtte årene. Det bygges ikke nok studentboliger, endringer i lånsomgjøringen har negativt påvirket kortere studier og studiebytter, og det har vært mangelfulle støtteordninger for studentene i forbindelse med korona. Det blir derimot feil å gi opposisjonen skylda for regjeringens mangler. Som Sørensen selv sier var det opposisjonen som presset gjennom en milliard til studentene, mens regjeringspolitikerne har gjort studenter til syndebukker.

Sammenligner man regjeringens og opposisjonens politikk ser man at det er regjeringen, og ikke Stortinget i sin helhet, som står til stryk. Arbeiderpartiet vil blant annet øke antall studieplasser, trappe opp antall nye studentboliger til 3000 årlig, øke studiestøtten og styrke velferdstilbud for studenter. Arbeiderpartiet har samtidig jobbet aktivt for å skape en støtteordning som dekker førsteårsstudenter, med mer stipend og av høyere beløp. I tillegg var det opposisjonen, med Arbeiderpartiet i spissen, som fikk gjennom forslaget om å gjenåpne lesesaler etter regjeringens nedstenging. Det er studentvennlig politikk.

LES OGSÅ: Unge politikere, men ikke en politikk for de unge

Når studenter har blitt nedprioritert, gjort til syndebukker, vært alene på små hybler i nye byer med skjermen som eneste selskap og fått lavere læringsutbytte, skal ikke manglene attribueres til Stortinget, men til regjeringen og det borgerlige flertallet.

Jeg mener ikke på noen måte at et enkelt parti har en perfekt studentpolitikk, men å skjære alle over samme kam blir useriøst. Regjeringen med støtte i FrP, har flertall på stortinget og driver politikken de gikk til valg på. Jeg mener vi bør fortsette å presse partiene til å drive bedre studentpolitikk og holde dem ansvarlig for drevet politikk, men vi kan ikke arrestere alle for enkeltes handlinger.