Positive til lotteri-basert opptak for populære studier

Studenttinget stiller seg positive til alternative opptaksformer for å få yngre søkere til de populære studiene.

Publisert Sist oppdatert

Torsdag 13. oktober var Studenttinget samlet til semesterets tredje møte. Der vedtok de politikk tilknyttet regjeringens revisjon av opptakssystemet, immatrikulering og statsbudsjettet.

Dette er vedtaket:

Studenttinget NTNU mener at:

• Karakterer skal være hovedgrunnlaget for rangering av studenter ved opptak.

• Standardiserte opptaksprøver og motivasjonsbrev skal ikke benyttes for opptak til høyere utdanning.

• Relevant faglig fordypning skal få større betydning ved opptak til høyere utdanning. Dette kan oppnås ved at fag som er relevante for studiet det søkes opptak til gir ekstra uttelling. Fag som vektes, må være fag som er tilgjengelig på alle videregående skoler, og da tilgjengelig i hele landet.

• Et vektet lotteri for utvelgelse av studenter kan være en rettferdig og enkel rangeringsmetode. Dette må i så fall kun gjelde innenfor et karakterintervall der alle søkere uansett anses for å være godt faglig kvalifisert til det aktuelle studiet, og desimallforskjeller ikke lenger reflekterer faglig kvalifikasjon.

• Det skal fortsatt gis insentiver til studenter som velger realfag på videregående skole.

Anslår 70 prosent nedgang i antall utenlandsstudenter utenfor EØS

Rådgiver i avdeling for virksomhetsstyring på NTNU, Annette Ysland Ludvigsen, orienterte om statsbudsjettet og dets påvirkning på NTNUs drift.

NTNU bevilges drøyt 7,546,911,000 kroner for 2023, som ifølge Statistisk Sentralbyrås (SSB) prognoser for pris- og lønnsvekst svarer til en realnedgang på 1,2 prosent fra fjorårets budsjett. Regjeringens forslag om å kreve studieavgift fra studenter utenfor EØS-området er anslått å gi en nedgang på 70 prosent utenlandsstudenter fra neste høst og frigjøre 2600 studieplasser på landsbasis.

Studieavgiftsforslaget kommer kun litt over ett år etter at regjeringen vedtok å skjerme gratisprinsippet for utdanning i Hurdalsplattformen. Leder for Studenttinget, Astrid Hilling, mener det sender dystre signaler til universitetssektoren at regjeringen bryter med egne styringsdokumenter.

– Det viktige framover er å protestere og snakke med politikere i regjeringspartiene for å få dem til forstå effektene av forslaget, sier hun.

DEBATT: Nå må alarmene gå

– Det er ganske tilfeldig om du ligger 0,2 prosentpoeng foran noen andre

Studenttinget tok også stilling til hvorvidt utvelgelsen av studenter til populære studier burde skje på andre måter enn «å skille desimaler på allerede høye poenggrenser», som det står i sakspapirene. Studenttinget har tidligere kritisert dagens opptaksordning i kraft av at alderspoeng og privatisteksamener gis svært stor betydning, noe som er med på å trekke opp snittalderen på norske studenter, som er blant de eldste i Europa.

Ifølge tall fra SSB er omtrent hver fjerde student 30 år eller eldre. I sakspapirene til Studenttinget vises det blant annet til en utredning fra Grimstadutvalget som konkluderte med at det samfunnsøkonomiske tapet fra forsinkelseskostnader teller omtrent 1,2 milliarder kroner i året kun for profesjonsstudiet i medisin.

Internasjonalt ansvarlig i Studenttinget, Bilal Sheikh, mener det blir galt å si at en søker nødvendigvis er bedre kvalifisert enn en annen på grunn av desimalforskjeller i konkurransepoeng.

LES OGSÅ: Nå kan du melde kandidatur til studentvalget

– Det er enighet om at karakterer skal være hovedgrunnlaget, men man kommer til et punkt hvor man har så gode karakterer at desimalforskjeller har lite å si for hvor kvalifisert du er, sier han.

Han advarer likevel mot å innføre standardiserte opptaksprøver og motivasjonsbrev for å skille den øverste karakterfraksjonen, slik man blant annet gjør i varierende grad i Sverige og USA.

– Det kan fort utvikle seg et stort privatmarked rundt forberedelsen til disse prøvene siden de er standardiserte, frykter han.

Sheikh viser i stedet til Nederland, der opptaket til medisinstudiet skjer gjennom et såkalt «vektet lotteri» – slik at alle søkere som anses som kvalifiserte har mulighet til å konkurrere om studieplass, selv om sjansen øker med antall konkurransepoeng.

Representant Jonas Låstad stiller seg mer kritisk til et vektet lotteri.

– Utfordringen med ulikheter i karaktervurdering er et problem som burde løses på videregående ved å standardisere karaktersettingen, sier han.

Han er mer positiv til et opptakssystem som vektlegger karakterene du får senere på videregående i større grad.

– Den måloppnåelsen du får i 3. klasse speiler mye bedre hvem du er som ny student enn hvem du er som ny videregåendeelev, mener han.

Større studentinvolvering i immatrikuleringen

Studenttinget vedtok også politikk om immatrikuleringen. Krav om fysisk seremoni i hver studieby, involvering av studentene i planleggingen og introduksjon for studieprogrammene før seremonien var blant punktene som ble vedtatt.

– Det er viktig å bygge opp en kultur og tilknytning også for NTNU i Ålesund og Gjøvik, og det skjer ikke akkurat ved å streame seremonien fra Trondheim, sier representant Kamilla Samuelsen.

LES OGSÅ: Tegnspråkstudentene oppretter linjeforening, igjen

Powered by Labrador CMS