Her er studenter samlet i protest: – Trist å miste mangfoldet
Her er studentene samlet i protest mot regjeringens forslag.
I statsbudsjettet for 2023 har regjeringen foreslått å innføre studieavgift for studenter som kommer fra land utenfor EØS og Sveits.
– Norske studenter må i de aller fleste tilfeller betale studieavgift for å studere i utlandet. Det er ingen grunn til at det skal være anneledes her, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i en pressemelding da budsjettforslaget ble lagt frem.
Onsdag ettermiddag samlet flere studenter og ansatte ved NTNU seg utenfor hovedbygget i protest mot forslaget.
LES OGSÅ: Nå får studentene 1500 kroner ekstra av regjeringen
Viser motstand
En av studentene som deltok var leder Astrid Hilling ved Studenttinget ved NTNU. Hun har vært med å arrangere protesten.
– Jeg er her på grunn av regjeringen sine forslag i statsbudsjettet om å kutte stipendandelen for norske studenter som vil studere utenfor norden, og studieavgift for internasjonale studenter utenfor EU og EØS, sier hun.
Hillingen mener at det er viktig at studenter viser motstand til forslaget.
– Nå skjer denne protesten i Bodø, i Levanger, på Volda, i Østfold, i Stavanger, på Ås, i Oslo, og her. Det er mye kritikk rundt forslaget, og da tror jeg det er ekstra viktig at Trondheim som studentby viser at vi er uenige i forslaget, sier hun.
Flere perspektiver
Hillingen, som også studerer sykepleie ved NTNU, tror at internasjonale studenter kommer inn med flere perspektiver i norsk utdanning.
– Mange ender opp i stipendiatstillinger og som forskere og forelesere i Norge i etterkant. De bidrar mye til akademia og studiemiljøet ved å bringe inn andre perspektivet i utdanningen, og er en viktig del av norsk akademia, sier hun.
Hun viser til utviklingen i Sverige, som innføre skolepenger for utenlandske studenter i 2011.
– Tall fra sverige viser at man får omtrent 80 prosent færre internasjonale studenter, og det tar tid å bygge opp igjen. Der har de blant annet innført stipendordninger for å få tilbake internasjonale studenter igjen, og da kan man stille spørsmål om hvor mye penger vi egentlig sparer ved å innføre studieavgift, forteller hun.
LES OGSÅ: Uten denne ordningen må Markus betale 13 000 kroner; nå skal den kanskje fjernes
– En avgjørende faktor
Elektroingeniørstudent Simeon Elliot ved NTNU påbegynte sitt tredje studieår i høst. Han kommer opprinnelig fra Storbritannia og har ikke norsk statsborgerskap, dermed telles han som en internasjonal student.
Hvis studieavgift for studenter utenfor Sveits og EØS blir en realitet, er Elliot blant studentene som må betale skolepenger for å fortsette å studere i Norge.
– Hvis det blir innført, kommer jeg ikke til å ta mastergrad i Norge etter bachelorgraden. Så budsjettforslaget har ganske mye å si for meg, sier Elliot.
Han forteller at gratis universitetsutdannelse var en av de avgjørende faktorene som førte til at han bestemte seg for å studere i Norge.
– Jeg lærte norsk da jeg var ungdom, fordi jeg tenkte at Norge er et land som behandler alle så bra, at til og med de som ikke kommer fra Norge får gratis utdanning. Jeg tenkte at her kunne jeg få det veldig bra, sier han.
Mister kompetanse
Elliot mener at internasjonale studenter er verdifulle for det akademiske miljøet på universitetet.
– Det er fint med flere perspektiver, og å etablere kontakter fra internasjonale sammenhenger er veldig bra, også for norsk næringsliv, tror han.
Han er bekymret for at mangfoldet internasjonale studenter bringer med seg vil gå tapt dersom det innføres studieavgift.
– Det hadde vært trist å miste mangfoldet som man har. Å utforske nye perspektiv og tilbringe tid fra andre kulturer som ikke ellers hadde hatt muligheten til å studere her er bra, synes han.
Han mener at studieavgift for internasjonale studenter kan føre til at man mister både kompetanser fra studenter, og fremtidige skatteinntekter fra de internasjonale studentene som bosetter seg i Norge etter studietiden.
– Jeg har vært veldig takknemlig for å så langt få gratis utdanning. Slike ordninger motiverer folk til å flytte til Norge. Det er viktig at Norge ikke begynner å fjerne støtte fra andre land, ikke minst på grunn av økonomiske faktorer som skatteinntekter til Norge, avslutter han.
Ettersom Elliot har begynt å studere i Norge, er det også her han ønsker å bosette seg i etterkant.
– Jeg skal betale skattepenger til staten i flere år fremover, avslutter han.
– Vår styrke ligger i mangfold
Etter at studentene samlet seg utenfor hovedbygget, gikk protesten videre til Storsalen på Studentersamfundet. Her var det flere deltagere som holdt appeller.
– Norge har ved å sende norske studenter ute i verden og ved å ta i mot internasjonale studenter, uavhengig av deres økonomi, bygget sterke koblinger til resten av verden i flere tiår. Det er fordi vi vet at vår styrke ligger i mangfold, sier leder Victoria Alterskjær i Forskerforbundets studentforening.
Også Erling Moe, bystyrerepresentant i Trondheim Bystyre, deltok i protesten.
– Utenlandske studenter bidrar til det norske samfunnet ved å studere her. Noen blir her for alltid, og bidrar til å bygge samfunnet. Andre reiser hjem igjen, og bidrar til å bygge sitt eget samfunn. Begge sidene er viktige, sa han i en appell.
Professor Ottar Michelsen ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, og bystyrererpresentant i Trondheim bystyre, forteller at internasjonal utveksling kan gi fordeler også for norske studenter.
– Vi vet at et mangfoldig studentmiljø gir impulser og kunnskaper fra utsiden, bedre læring, og mer kreativitet blant norske studenter også, sier han.
LES OGSÅ: Samfundetstyret fikk Ola Borten Moe på gli
