Forfatterne bak UKErevyen:
Tror ikke det er noe mer press enn vanlig
UKErevyen braker løs. Etter ett år med ensomt arbeid er forfatterkollegiet klare for å dele hjertebarnet.
Leder i forfatterkollegiet, Kristian Løvland, er klar over at forrige UKErevy gjorde det godt. Presset er til å kjenne på, men han tror ikke det er noe sterkere enn det som omringer UKAs beryktede revy til vanlig.
– Nå er vi ferdig med å skrive. Det har tatt ganske nøyaktig et år, forteller han.
Han møter oss inne på Kultursenteret ISAK. I salen ved siden av avholdes det tidlig visning av revyen han og de syv andre i forfatterkollegiet har arbeidet på, uke etter uke, gjennom det siste året.
– Jeg tror det er en fordel at vi ikke var så mange folk fra starten av, for da føles det ikke så stort. Nå ser jeg at det kommer førti stykker jeg ikke kjenner på visning av revyen. Da blir jeg mer nervøs, sier Løvland.
For forventingene til UKErevyen er store, spesielt i lys av forrige UKErevy, som blant annet vant beste sketsj og beste monolog under NM i studentrevy tidligere i år. Likevel tror ikke Løvland at presset er noe større enn det alltid er rundt UKErevyen.
– Det er forsåvidt press, men jeg tror ikke det er noe mer enn det alltid er. UKErevyen er noe folk kjenner igjen. Så jeg er litt spent, men vi prøver å ikke tenke for mye på det.
LES OGSÅ: Anmeldelse av UKE-revyen: Bånn gass med Razzmatazz
Stryker hjertebarn
Totalt åtte stykker er med i forfatterkollegiet, gruppen som har i oppgave å skrive sketsjer til revyen. Et helt år med skriving har resultert i mye materiale, mye mer enn det som vil vises under selve revyen.
– Vi har skrevet veldig mye mer enn det som kommer med i revyen. Jeg tror vi har skrevet mellom 150 og 200 sketcher, sier han.
Slik blir det når man står på, uke etter uke.
– Folk har stort sett skrevet en sketch i uka, i et helt år, og da blir det jo mye, forklarer Løvland. Med et høyt volum av produsert materiale er det mye som ikke får plass, forteller han.
Da ryker det også mye bra som godt kunne blitt vist på scenen.
– Nå har vi et digert manusutkast som skal slankes veldig ned. Jeg føler at for hver uke som går, og for hver ting som strykes, jo flere hjertebarn er det som ikke blir noe av, sier Løvland.
Da er det godt at det arrangeres revycafé under helgene i UKA, slik at interesserte kan få med seg det som nesten ble med i selve revyen.
– Det kommer til å bli minst like gøy som revyen. Vi forfattere får vise oss litt frem, og får lese opp noen av sketchene, sier han.
LES OGSÅ: Det ble glade dager med Klovner I Kamp
Hjertet av UKA
Løvland tror det vil skinne igjennom at alle gleder seg over at det endelig skjer ting igjen.
– Man kan forvente veldig mye overskudd i årets revy. Det er i hvert fall den følelsen jeg sitter igjen med nå. Det bærer veldig preg av at alle sammen er veldig gira på at ting skjer igjen. Det kommer til å merkes, forteller han.
At revyen er en stor del av UKA, har hverken han eller resten av forfatterkollegiet behov for å bli minnet på, konstater han, når revyen i forbifarten blir omtalt som selve hjertet av UKA.
– Det er veldig stas. Vi trenger ikke å bli påmint det, for vi føler oss veldig viktige, alle sammen. Om ikke annet trenger vi å bli minnet på at UKA er mer enn revy, ler Løvland.
LES OGSÅ: Trønderrock og øllanterner i Dødens dal
Alltid bra
Selv om Løvland innrømmer at han blir noe nervøs av å se så mange ukjente på visning, har han stor tro på at årets revy skal bli bra. Det faller ikke bare på det han og forfatterkollegiet selv har produsert av materiale.
– UKE-revyen blir alltid bra. Det er veldig gjennomført. Musikken kommer til å bli kjempebra. Det samme blir scenografi og kostymer, sier han.
Han håper å få sett mange forestillinger selv, og at folk virkelig skal like det.
– Hvis én publikummer virkelig klasker seg på låret og ler av full hals, nærmest skriker, da skal jeg være veldig fornøyd, smiler Løvland.
En grunn til å dra på årets revy?
– Det blir tidenes beste UKE-revy.
Selvtilliten virker uansett til å være på topp.