Eivind Rindal var tilbake på talerstolen, og mente at resolusjonsforslaget om Ukraina kunne vært enda mer spisset.
Eivind Rindal var tilbake på talerstolen, og mente at resolusjonsforslaget om Ukraina kunne vært enda mer spisset.

Storsalen vedtok resolusjonsforslag om støtte til Ukraina

Det ble ikke bare ett, men to resolusjonsforslag til behandling i Storsalen om støtte til Ukraina.

Publisert Sist oppdatert

Under lørdagens Samfundsmøte stemte Storsalen over to resolusjonsforslag om støtte til Ukraina. Temaet for Samfundsmøte var Nynazisme i Europa, men det ble også satt av tid til å diskutere situasjonen i Ukraina.

Det første resolusjonsforslaget var meldt på forhånd etter Russlands invasjon av Ukraina torsdag, det andre ble lagt til som et hastevedtak på dagsordenen etter at det ble fremmet i starten av møtet.

Regler satte stopper for endring av ordlyd

Under behandlingen av det første resolusjonsforslaget spurte Jørgen Sollie fra talerstolen om det var mulig å endre ordlyden i resolusjonen fra «Russland» til «russiske myndigheter.»

– Dette er ikke Russland sitt folk sin krig, men russiske myndigheters, mente han.

Etter en smule forvirring i Storsalen om hvorvidt man kan endre ordlyden under møte, kunne Rådet forklare at dette ikke er mulig i henhold til Samfundets lover. Der står det at forslag til endring av ordlyd må bli sendt inn 48 timer før møte.

I tillegg til dette kommenterte Eivind Rindal at resolusjonsforslaget nesten hadde blitt utdatert siden det ble presentert av Styret torsdag kveld.

– Jeg føler at forslaget allerede har blitt rukket å bli innhentet av utviklingen, sa Rindal fra talerstolen.

Han påpekte blant annet at norske myndigheter nå vurderer å sende militært utstyr til Ukraina, det til tross for at Stortinget i 1959 vedtok at norskproduserte våpen ikke skal selges til områder med krig eller fare for krig.

Rindal håpet at Styret ville komme tilbake med et nytt resolusjonsforslag.

– Man bør vurdere i Styret om man ønsker å komme med en enda spissere uttalelse neste møte om en uke, eventuelt valg av ny Samfundetleder som også er neste uke.

Forslaget ble tilslutt vedtatt med 143 stemmer for.

LES OGSÅ: Samfundet går vekk fra digital votering

Hasteforslag om å gi penger

Eirik Sande la fram hasteforslaget om midler fra Samfundets kampfond.
Eirik Sande la fram hasteforslaget om midler fra Samfundets kampfond.

Under presentasjon av dagsordenen ønsket Eirik Sande å legge til behandlingen av et hasteforslag om å bevilge penger fra Samfundets kampfond i forbindelse med krigen i Ukraina. Samfundets kampfond er et eget fond med midler til aksjoner, streiker og andre saker som raskt trenger støtte.

Fondet ble sist brukt i 2015, da 10 000 kroner ble sendt til Redningsselskapets operasjon for å redde flyktninger i Middelhavet. Det har også blitt bevilget penger til gjenreisingen av Utøya.

Bevilgningene kan bare være 10 prosent av fondets verdi, så Sande foreslo derfor å bevilge 15 000 kroner til Røde Kors sitt hjelpearbeid i Ukraina.

– Jeg mener at dette vil være et tydelig signal, som følger opp den resolusjonen vi nettopp har vedtatt. Det vil i tillegg være akutt hjelp til de som ikke er så heldige å være født i Norge og studere i Trondheim, de som får livet sitt avbrutt av krig, sa Sande da han la fram forslaget.

Forslaget ble vedtatt med 142 stemmer for og en blank stemme.

Ordlyden i forslagene:

1. Studentersamfundet erklærer sin støtte og sympati til det ukrainske folk.

«Studentersamfundet I Trondhjem samlet til Samfundsmøte lørdag 15. mars 2014 ønsker å erklære sin sympati og støtte til det ukrainske folket. Vi mener at folket i Ukraina har rett til å velge sine egne myndigheter på demokratisk vis. Omverden må respektere den demokratiske folkemeningen og Ukrainas suverenitet. Ukrainske myndigheter har også et ansvar for å sikre at minoritetsgrupper ikke blir utsatt for overgrep eller diskriminering.»

2. Forslag om bevilgning fra Studentersamfundets Kampfond.

«Studentersamfundet i Trondhjem bevilger herved 15 000 kr fra Studentersamfundets Kampfond til Røde Kors’ arbeid på bakken i Ukraina. Bevilgningen gjøres på bakgrunn av den desperate situasjonen og akutte humanitære krisen sivile ukrainere er satt i av Russlands brutale angrepskrig, og Studentersamfundet forsøker med dette å bidra med økonomisk støtte til deres hjelpere på bakken.»