Russiske, kviterussiske og ukrainske studenter kan nå søke om økonomisk støtte

Studenter som er økonomisk ramma av krigen i Ukraina får nå mulighet til å søke om økonomisk støtte til levekostnader under studietida.

Publisert Sist oppdatert

Disse er inkludert i ordninga

  • Studenter ved universitet, høgskoler og fagskoler, samt doktorgradsstudenter, fra Ukraina, Russland og Kviterussland
  • Studenter som sjøl finansierer studieoppholdet og har mista tilgang til finansieringa si på grunn av krigen

Merk at ordninga ikke omfatter studenter som har vanlige rettigheter gjennom Lånekassen.

Lørdag 19. mars skriver regjeringa i ei pressemelding at de vil gi økonomisk støtte til ukrainske, russiske og kviterussiske studenter. Dette for at de skal kunne dekke levekostnader.

Bakgrunnen for ordninga er at enkelte ukrainske, russiske og hviterussiske studenter i Norge har fått økonomiske problem på grunn av krigen. Eksempelvis kan studenter ha fått støtte fra foreldre som ikke lenger har mulighet til det, eller så kan de ha mista tilgang til egne penger grunna de økonomiske sanksjonene retta mot Russland.

– Mange ukrainske studenter i Norge har det veldig tøft nå, både psykisk og økonomisk. I tillegg er det viktig for oss at også russiske og hviterussiske studenter er med i denne ordninga. Disse studentene er like uskyldige i den krigen som har oppstått som deg og meg, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i pressemeldinga.

LES OGSÅ: Disse elleve kjemper om å bli studentenes representant i NTNU-styret

Stipendordninga vil gå ut på at studenter som er kvalifiserte kan få opptil 11 500 kroner per måned fra mars til august, og doktorgradsstudenter opptil 21 000 kroner.

– Sjøl om denne ordningen kun vil gjelde frem til august, så vil det komme på plass løsninger også fra høsten 2022. Vi må sikre stabilitet og forutsigbarhet for de studentene det gjelder, sier Borten Moe i pressemeldinga.

I pressemeldinga står det at tall fra Direktorat for høyere utdanning og kompetanse viser at det er rundt 150 ukrainske, 400 russiske og 50 kviterussiske studenter totalt i Norge vårsemesteret 2022. Videre står det at flere av disse har trolig vanlige rettigheter gjennom Lånekassen og derfor ikke vil omfattes av ordninga, og at et anslag kan være at alt fra 50 til 300 studenter har behov for denne økonomiske hjelpa.

LES OGSÅ: Man kan konte fag, ikke bølgene

Regjeringa legger opp til at universiteta, høgskolene og fagskolene må sørge for å informere alle studenter som kan være aktuelle for ordninga. Så må studentene sjøl søke om støtte fra sin institusjon og framlegge dokumentasjon på behov om dette.

Totalt er det satt av omtrent tolv millioner kroner til forskningssamarbeid med Russland, men grunna sanksjoner mot landet vil disse midlene nå heller kunne brukes til stipendordninga.