Samfundetleder:

En generasjon med munnkurv

Flere og flere unge er redde for å fortelle meningene sine i frykt for hva vennene deres skal tenke. Tør du si hva du mener?

Publisert Sist oppdatert

I VG i desember kunne man lese om resultatene fra UNG2022-under­søkelsen. Rapporten viser blant annet at 52 prosent av unge mellom 15 og 25 år unngår å si ting de mener fordi de er redde for sosiale konsekvenser dersom meningene deres ikke ble tatt godt i mot. Det er allerede flertallet av alle unge, og trenden er økende.

Personlig opplever jeg at debatten både på TV og i avis blir tammere og tammere, samtidig som jeg hører om radikale grupper på fremmarsj. Da begynner jeg å lure på hvorfor ikke disse stemmene blir med i den offentlige debatten før de radikaliseres.

Redselen hos de som svarer på UNG2022-undersøkelsen ligger blant annet i å bli kategorisert som noe man ikke står inne for. Det oppleves at mennesker rundt er for raske til å sette meninger i bås. For eksempel: Om du ikke liker bompenger, så er du også skeptisk til innvandring. Unge er mest redde for å snakke om meninger som assosieres med høyresiden.

LES OGSÅ: Akademia skal fremme god ytringskultur

For meg og mange andre kom det som et sjokk da miljøpartiene endte så langt nede etter stortingsvalget. Eller da folk jeg kjente demonstrerte mot koronarestriksjoner på Karl Johan i januar. Jeg opplever at alle rundt meg er så opptatt av klimasaken og at alle vennene mine som snakker om korona, er positive til vaksiner, men dette stemmer åpenbart ikke. Mest sannsynlig brenner flere av dine venner inne med meninger de ikke tør å dele med deg i frykt for sosiale konsekvenser, og du har sikkert noen selv også.

Dette fører til at vi kommer frem til dårligere løsninger og at debatten spisses. Når jeg følger med på nyheter fra den andre siden av Atlanteren, ser jeg at noen demokratiske politikere ønsker lovlig abort til uke 39, samtidig som at republikanske motstandere ønsker å fullstendig forby det. Det virker da for meg som at de har snakket så lite sammen at forskjellene mellom dem har blitt uoverkommelige.

Jeg vet at jeg selv bidrar til å lage denne kulturen. At jeg også kan være kjapp og hard i tilbakemeldingen dersom venner sier noe jeg er uenig med. Jeg håper vi alle kan bidra til at flere unge føler seg velkomne i debatten. Jeg får starte med meg selv.

I et debattinnlegg til VG fra desember sier vår nye utenriksminister det godt: «Å boikotte samtaler fremmer ikke ytringsfrihet». Derimot gir det rom for at ekstremisme kan vokse. Vi hjelper ingen ved å fryse ut mennesker vi ikke liker, og du trenger ikke stemme det samme som vennene dine. Demokratiet beror på uenighet.

Dette innlegget tar opp én side av en komplisert sak, og det er mer som både kan og bør bli sagt. Heldigvis skal noe av dette opp til debatt på Samfundet onsdag 9. februar. Sees vi kanskje der?

Arrangementet som nevnes her er avlyst.