Resultatene er klare: høy inntekt gir ikke økonomisk sikkerhet
Både Statistisk sentralbyrå og studentsamskipnadene har undersøkt levekårene blant studenter i høyere utdanning. Tallene viser at unge heltidsstudenter sliter mest.
I november og desember 2021 gjennomførte SSB en levekårsundersøkelse blant studenter med formålet å samle inn oppdatert kunnskap rundt et bredt spekter av studenters levekår. I den nyeste undersøkelsen er også fagskole- og deltidsstudenter inkludert.
Ett perspektiv undersøkelsen tar for seg, er studenters økonomi. Prosjektleder Maj-Lisa Lervåg for undersøkelsen forteller at mange studenter opplever økonomiske utfordringer. 60 prosent av guttene og 70 prosent av jentene har deltidsjobb.
– Halvparten av studenter med inntektsgivende arbeid har dette for å dekke nødvendige utgifter, sier hun.
Dette tyder på at studentene ikke opplever Lånekassens stipend som tilstrekkelig.
LES OGSÅ: Slik merker studentene statsbudsjettet
Vanskelig å dekke plutselige utgifter
Studentenes helse- og trivselsundersøkelse ble også nylig gjennomført. Denne gjennomføres ordinært hvert fjerde år og skal bidra med kunnskap om blant annet studentenes økonomiske situasjon. Årets Shot-undersøkelse har mange funn som samsvarer med SSB sin undersøkelse.
Styringsgruppeleder Kari Jussie Lønning for Shot-undersøkelsen forteller at de ser store forskjeller i studentenes inntektsgivende arbeid.
– Tall fra 2022 viser at kun 3,6 prosent rapporterer om liten eller ingen inntekt. Dette tilsvarer en lønn på under 10 000 kroner.
På motsatt ende av skalaen forteller Lønning at det er 14 prosent som tjener mer enn 200 000 kroner.
– Dette tyder på store variasjoner i den økonomiske situasjonen til studenter, sier Lønning.
Enkelte studenter lever kun på lån og stipend fra Lånekassen. Andre har høye stillingsprosenter og høyere lønn.
– Til tross for dette ser vi ikke en sammenheng mellom høyere lønn og opplevelsen av en problemfri økonomisk situasjon, sier hun.
Lønning forteller videre at studenter generelt sier at det ville ha vært vanskelig å dekke en plutselig, uventet utgift. Dette gjelder også studentene med høyere inntekt.
– Det er mulig at studenter med høyere inntekt også har et høyere forbruk, legger hun til.
LES OGSÅ: Aldri før har så mange tatt høyere utdanning
Der skoen trykker
Lønning forklarer at seks prosent av alle studentene har hatt problemer med å klare løpende utgifter som mat, transport eller husleie.
– Undersøkelsen spør ikke direkte om tilfredshet knyttet til egen økonomi, men vi har grunn til å tro at disse seks prosentene ikke er tilfredse med egen økonomi, forklarer hun.
Lønning mener at den høye prosentandelen med deltidsjobbende studenter sender et kraftig signal.
– Hvis studentene opplever sin økonomiske situasjon som krevende, er det viktig å høre på det. Vi må lytte til hvor skoen trykker fra dem som faktisk har skoene på, sier hun.
Avhengig av deltidsjobb
Student Sofia Dugnaite Gjestrum på NTNU tilhører prosentandelen som har deltidsjobb fordi hun ikke opplever Lånekassens stipend som tilstrekkelig. For å kunne dekke faste utgifter er hun avhengig av den ekstra inntekten jobben fører med seg.
Gjestrum forklarer at hun ikke ønsker å bruke penger fra sparekontoen sin nå. Dette er penger hun ønsker å ha tilgjengelig til hun en dag skal betale ned studielånet.
– Jeg har opprettet en egen konto jeg kan ta penger fra når stipendet er brukt opp. Da slipper jeg å ta penger fra sparekontoen, forklarer hun.
LES OGSÅ: Dette kan fremtidige semesteravgifter brukes til
Lave lønninger og høye leiepriser
Ifølge SSB sin levekårsundersøkelse opplever 35 prosent av heltidsstudenter at de har svært tyngende boutgifter. Særlig unge heltidsstudenter tilhører denne gruppen.
– Denne studentgruppen er ofte borteboere med eneansvar for å finansiere egen bosituasjon, forklarer Lervåg.
Hun legger til at denne studentgruppen også er overrepresentert blant dem som opplever andre problemer knyttet til egen bosituasjon.
– Studenter er sterkt representert blant dem som har utfordringer med støy, fukt og råte, samt vold og hærverk, sier Lervåg.
Gjestrum leier bolig gjennom Sit. Dette er hun i stor grad fornøyd med. Likevel kjenner hun seg igjen i noen av utfordringene Lervåg presenterer.
– Når man ikke har råd til å bo alene og må bo flere sammen, blir det naturligvis mer støy, sier Gjestrum. Ved flere anledninger har hun også våknet tidlig av bygningsarbeid utenfor boligen. Dårlig ventilasjon og trange fellesområder er også utfordringer hun lever med.
Gjestrum forteller videre at om hun hadde hatt høyere lønn, ville hun bodd et annet sted. Hun mener boligen hun bor i gjenspeiler hennes økonomiske situasjon.
– Boligen jeg bor i nå, er det dyreste jeg har råd til med den ekstra inntekten jeg har, forklarer hun.
Prisøkning kan påvirke
Lervåg forklarer at levekårsundersøkelsen ikke undersøker sammenhengen mellom studenters økonomiske situasjon og boforhold direkte.
– Man kan derfor ikke konkludere med at studentene med økonomiske utfordringer også er de med vanskelige boforhold, forklarer hun.
Avslutningsvis legger Lervåg til at undersøkelsen ble gjennomført før den voldsomme prisøkningen vi har sett den siste tiden. Hun forklarer at dette kunne ha påvirket resultatene fra undersøkelsen, men at det er vanskelig å si noe med sikkerhet.
LES OGSÅ: Nye strømmålere gir dyrere strøm
