Slik markeres kvinnedagen
I 2023 er det 50 år siden kvinnedagen ble markert for første gang i Trondheim.
8. mars klokken 17.00 markeres årets kvinnedag med tog, kulturelle innslag og appellanter midt i Trondheim sentrum. Det skal til sammen holdes 19 appeller, som blant annet fokuserer på kvinners vern under krig, sexkjøpsloven, selvbestemt abort og surrogati.
Gry Camilla Tingstad er en av appellantene. Hun er nåværende leder i Utdanningsforbundet i Trondheim og skal ta for seg kvinnekamp i et fagforeningsperspektiv.
– 2022 var et stort tilbakeslag for kvinnekampen, sier hun.
Hun trekker frem innskrenking av abortrettigheter i USA, kvinners situasjon i Iran, kvinner og barn på flukt i Ukraina og Talibans behandling av kvinner i Afghanistan som klare eksempler.
– Skjebnen blir bestemt når de blir født som jenter
Tingstad har mange års erfaring fra voksenopplæring. Dette har bidratt til at hun mener det er svært viktig å ha et internasjonalt perspektiv på kvinnekampen.
– I voksenopplæringen har jeg hørt om kvinner med helt andre liv enn det vi gjerne har i Norge. Skjebnen deres blir bestemt når de blir født som jenter.
Samtidig vil hun belyse utfordringene vi møter i den norske velferdsstaten.
– Lønnsutviklingen har vært dårlig over tid. Vi har en arbeidssituasjon som blir tøffere og tøffere i kvinnedominerte yrker. Velferdsstaten vi kjenner er under stort press. Derfor må vi gjøre disse yrkene mer attraktive, sier hun.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå økte lønnsforskjellene mellom kvinner og menn svakt i fjor. I tillegg hadde også menn en gjennomsnittlig høyere lønnsvekst enn kvinner. Det kan blant annet forklares med at lønnsveksten i kommunesektoren, hvor det jobber mange kvinner, var lav.
– Det er mange kamper vi tenker er vunnet, men de finnes fortsatt - og vi er nødt til å ta dem, avslutter Tingstad.
LES OGSÅ: Arbeidet med å samle campus fortsetter
Ønsker samtykkelov NÅ
En ny rapport fra Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at én av fem kvinner har vært utsatt for voldtekt, enten ved bruk av makt eller tvang, eller sovevoldtekt. Under parolen «Samtykkelov NÅ!» skal Studentersamfundet sette lys på denne problematikken.
– I dag vet vi at mange voldtekter skjer i forbindelse med fest, og at det er høyere risiko for å bli utsatt om du er en ung jente mellom 17 og 25 år, sier Samfundetleder Una Onsrud.
Onsrud mener derfor at det det er viktig å være tydelig på at samtykke er et premiss for sex, og at det bør gjenspeiles i lovene.
– I dag er det bare én av ti som anmelder voldtekten til politiet. Det viser at lovene ikke klarer å fange opp realiteten vi lever i, sier samfundetlederen.
Hun mener det trengs kampanjer og skape mer fokus rundt viktigheten av samtykke.
– Der har Samfundet, som et sted der mange unge studenter er, et ansvar.
I 2018 vedtok Samfundet en resolusjon om at norsk lov bør endres til å definere voldtekt som sex uten samtykke. Fem år senere løftes altså den samme problemstillingen av samfundetstyret.
Dette er årets paroler
- Kamp mot all kvinneundertrykking
- Verden vinner med utdanning til alle kvinner
- Bekjemp vold mot kvinner
- Bekjemp seksualisert vold
- Den som tier samtykker ikke – ja til en reell samtykkelov
- Kvinnekroppen er ikke til salgs – styrk sexkjøpsloven
- Feminister for fred
- Støtt palestinske kvinners kamp mot Israels okkupasjon og undertrykking
- Beskytt ukrainske kvinner mot utnyttelse
- Kvinne – Lov – Frihet i hele verden
- Stryk kvinners vern under krig!
- Det er for trangt her, knus kjønnsnormene
- La ikke kjønn avgjøre lønn – likelønn nå!
- Deltid avler fattigdom – heltid nå!
- Ingen likestilling uten offentlig velferd – stans nedbygginga av velferdsstaten
- Styrk kvinnehelsetilbudet for alle
- Respekter kvinnene – styrk fødsels- og barselomsorgen
- Nei til surrogati
- Selvbestemt abort – nemndene bort
LES OGSÅ: Bibliotekar – den uoppnåelige drømmen?
