Små sko å fylle

Oktober 2024 markerer slutten på avtalen mellom NTNU og Blackboard. Ifølge NTNUs sider er arbeidet med å anskaffe en ny digital læringsplattform i gang. Når den nye plattformen blir tilgjengelig er ennå uklart, og hvorvidt den heter Canvas, Fronter eller Blackboard 2.0 bryr jeg meg fint lite om. Det jeg dog faktisk bryr meg om er hvordan den presterer.

Helt siden Blackboards pilotprogram i 2017 har misnøyen med plattformen vært stor. I 2019 skrev Vegard Holt Sannesmoen kommentaren «Blackboard er litt som blackface: Ikke greit i 2019». Jeg tror det er bred konsensus om at begge deler fortsatt er dårlig stemning i dag.

Det er tragikomisk at jeg kunne trykket «ctrl + c, ctrl + v» på Sannesmoens kronikk og publisert den med like stor relevans i dag som for fem år siden. Digitale løsninger skal gjøre hverdagen vår lettere – her har Blackboard forbedringspotensial.

Blackboard er litt som blackface: Ikke greit i 2019

I motsetning til varslinger fra sosiale medier, er varslinger fra Blackboard-appen faktisk nyttig. Bortsett fra de gangene emneansvarlig lader maskingeværet med oppgaver og spammer ned studentene med et tosifret antall varslinger i løpet av nette 43 sekunder.

I det man åpner varselet blir man møtt av innloggingssiden for sjuende gang denne uken. En treg innlogging deg der­ etter til startsiden der emner fra de fem siste semestrene ligger ulogisk organisert. I de følgende sekundene utspilles en desperat jakt på varselets opphav på tvers av emnerommene, som naturligvis er ulikt organisert.

I tillegg til feil har Black­board mangler. Jeg savner en vel­­ fungerende timeplan. En som gjerne oppdateres ved valg av seminar, og når seminarene senere av­ lyses grunnet øko­nomiske nedskjæringer. Slik kan man unn­gå at studenter møter opp på feil sted til feil tid.

NTNU er jo særlig opptatt av penge­­bruk om dagen. Jeg er ikke økonomistudent, men tipper at konsentrasjon av ulike tjenester inn på én platt­ form vil gi hyggeligere resultater i budsjettet. I tillegg vil det å utnytte tjenestens fulle potensial gjøre at man får mest verdi for pengene.

Året er 2024 og vi studerer ved det største universitetet i et av verdens rikeste land. Dessuten skal vi visst også bli verdens mest digitaliserte land innen 2030. Teknologien burde faktisk fungere godt før vi marinerer hele samfunnet i den.

Forhåpentligvis kan vi gå en fremtid med mindre digital smerte i møte dersom vi engasjerer oss i prosessen og setter krav for Blackboards potensielle etterfølger. Det er tross alt små sko å fylle.

LES OGSÅ:  Keiserens nye utdanning