Har vi gitt opp på språket vårt?

På en av mine løpeturer gjennom Dragvoll for å unngå å snakke med standene, skimtet jeg en plakat langs hovedgata. En linjeforening på campus hadde en stor plakat hvor de med stor iver inviterte til «GENERAL FORSAMLING» (egen utheving). Jeg er imponert over at de har invitert General Forsamling, altså den rogalandske sologitaristen Børre Bratland! Det er hyggelig å se at studentene her i trønderhovedstaden ønsker å knytte bånd til kulturlivet i Rogaland, men på denne tiden av året er det nok bedre å rette kreftene sine mot innkalling til generalforsamling, slik at de kan velge styret sitt, godkjenne budsjettene sine og planlegge aktiviteter for det kommende semesteret.

Jeg er også skeptisk til en møtesak fra vorsmøtet i Storsalen 9 september. I møteinnkallingen på sak nummer 5 står det: «behandling av Intern Meningsytring». Jeg hadde ikke anledning til å delta på møtet, og det er ikke lagt ut noen møteprotokoll på Samfundets nettside (hvilket er et demokratisk problem). Derfor undres jeg over hva som skjedde med herr eller fru Meningsytring? Jeg er ikke kjent med navnet Intern Meningsytring fra tidligere, men kanskje det er et utenlandsk navn? I så fall, hvordan skal vi behandle dette medlemmet (?) i tråd med våre egne regler og statutter? Hva gikk behandlingen ut på? Jeg ønsket å møte opp selv og fremme en intern meningsytring om dette, men var dessverre ikke tilgjengelig. Jeg håper alt er vel med herr eller fru Meningsytring.

Nok sarkasme fra meg. Det er flaut at norske studenter ikke evner grunnleggende norsk etter 13 års skolegang og flere kommende år ved et av Norges fremste universitet. Enda verre er det hvis tilfellet er at de ikke bryr seg nok til å drive med korrekturlesning! Norske studenter og akademikere har alltid gått i bresjen for å fremme norsk språk, og de har lenge prydet seg selv med språklig flid. Det å ha et godt språk handler om å kunne reflektere virkeligheten og våre egne tanker mest mulig presist, derav kunne uttrykke seg selv best mulig. Med godt språk unngår man misforståelser og ambiguitet, og man demonstrerer at den som skriver er en som det er verdt å lytte til. Det å uttrykke seg klart og tydelig, er selve livslinjen til en akademiker, og til enhver fagperson som i store deler av livet sitt kommer til å jobbe med tekst og kommunikasjon. Det er også viktig for leseren å ha regelmessigheter i språket, både for å lære seg språk og for å lettere kunne lese og forstå innholdet i teksten.

LES OGSÅ: Mener kjønnspoeng på indøk har redusert kvinneandelen på konkurrerende studier.

Det er også til syvende og sist veldig viktig med godt språk for å bli tatt på alvor. Barn har dårlig språk. De mangler erfaring med å skrive, og de er i en livslang læringsprosess. Vi stolte studenter skal være på god vei i denne prosessen, ikke henge bak. Ved å ikke kunne skrive ordentlig, får leseren et dårlig inntrykk av forfatteren og alt vedkommende står for! Og viktigst av alt; saksdokumentene til Studentersamfundet i Trondhjem og den ikke-navngitte linjeforeningen er ikke språklige øvelser! Dette er formelle saksdokumenter og invitasjoner som kaller inn betalende og stemmeberettigede medlemmer av en forening til faste arrangementer hvor de har rett til både informasjon og deltagelse i et tradisjonsrikt demokrati. Det trenger å bli behandlet med verdigheten og selvrespekten til en slagkraftig studentorganisasjon, ikke med den språklige lemfeldigheten til en tenåringsgjeng!

Jeg skal understreke en ting tydelig; Jeg ber ikke Samfundetstyret eller NTNU sine linjeforeninger om å skrive Ibsen-verker. Vi trenger ikke å være aktive medlemmer av Språkrådet. Jeg krever ikke romerske taler eller pompøs dansk. Jeg krever grunnleggende norsk. Enhver person som nyter privilegiet av å få støtte av den norske staten til å ta en utdanning må kunne utøve grunnleggende norsk når man utfører formelle verv og plikter. Det betyr å velge riktige ord til å uttrykke poenget sitt, utøve korrekt tegnsetting og det å sette opp en tekst på en fornuftig måte. Det å være apatisk overfor dette er ikke «språklig utvikling», dette er rett og slett dårlig språk.

Hvis studentene gir opp på språket så lover det dårlig for det norske språkets fremtid, og studentens selvrespekt.

LES OGSÅ: Flere har brutt retningslinjene for billettkjøp til Oktoberfest.