<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">STREKKER IKKE TIL:</span> Lånekassen ble opprettet med mandat om å finansiere heltidsstudier, men syv av ti studenter er avhengige av deltidsjobb.
STREKKER IKKE TIL: Lånekassen ble opprettet med mandat om å finansiere heltidsstudier, men syv av ti studenter er avhengige av deltidsjobb.

Studentpolitisk spalte:

Sjarmerende fattig

Relativ fattigdom er ikke en hyggelig del av det å være student.

Publisert Sist oppdatert

Det spøkes støtt og stadig med trang studentøkonomi som en sjarmerende side ved studietilværelsen. Det er på en måte en del av det å være student, en slags markør på samfunnsgruppen som en dag skal forme framtiden til Norge. Man trekker litt på smilebåndet når man hører om studenter som spiser knekkebrød med smøreost til middag, eller sover med tre ullgensere så strømmen ikke skal bli for dyr.

LES OGSÅ: NTNU: — Velger å åpne da både myndighetene og kommunene sier at vi kan gjøre det

I slutten av januar la regjeringen fram en ny krisepakke for studenter. Det er bra at regjeringen ser studentene, og at de bidrar med ekstra støtte og tilrettelegging. Likevel vitner denne krisepakken om en feilslått politikk rundt studentøkonomien som helhet. Syv av ti studenter er avhengige av deltidsjobb ved siden av studiene. Når flere studenter mister dette inntektsgrunnlaget og får behov for en krisepakke, beviser dette igjen at studiestøtten ikke strekker til for heltidsstudenter. Krisepakken understreker at for å kunne overleve som student i Norge i dag, må man ha en større sideinntekt eller få hjelp hjemmefra. 123 519 kroner i året skal dekke leie, strøm, pensumbøker, mat, kollektivtransport, basisvarer, og andre – ofte uforutsette – utgifter. På litt over 10 000 i måneden kan man uten tvil overleve, men er det ønskelig i Norge at studentene kun skal overleve? Skal man ikke leve også?

Krisepakken tilbyr økonomisk støtte, men også mer lån. Det er betenkelig at støtten til studentene er fordekt som 60 prosent lån, sammenlignet med kompensasjonsordninger for andre samfunnsgrupper. Eksempelvis utleiere som får kompensasjon for tomme leiligheter, eller selskaper som får rene økonomiske overføringer som regjeringen begrunner med “tillit” til lederne til at de blant annet ikke bruker dette på utbytte. Disse leilighetene som står tomme, står muligens tomme nettopp fordi en student ikke har råd til leien. Her skinner det gjennom at studentene som samfunnsgruppe ikke står like høyt på prioriteringslista til regjeringen.

LES OGSÅ: Studentidretten får åpne igjen

Vi er heldige som er studenter i Norge, det er det ingen som er uenige i. Vi er heldige som kan studere hva vi vil, som kan være trygge på at vi ikke står i fare for forfølgelse og undertrykkelse, som ikke må betale enorme summer med skolepenger, og som har et samfunn som muliggjør høyere utdanning for de aller fleste. Vi er heldige som bor i Norge, og som har statsledere som ser viktigheten av høyere utdanning. Men selv om vi er heldige med mye, er realiteten at studiestøtten slik den er nå ikke er bærekraftig. Lånekassen ble opprettet med mandat om å finansiere heltidsstudier, problemet er at støtten ikke har økt i samsvar med prisnivået i samfunnet på mange år. Regjering etter regjering snakker om at de vil satse på kunnskap, for at dette skal oppnås må det være økonomisk mulig å være student og leve samtidig. Studiestøtten må økes.

Anna Juell Johnsen er tidligere medlem av Studentmediene i Trondheim.