Bør vi være mer opprørske?

Studentbevegelser har gjennom historien vært en kraft for demokrati og progressive verdier. Svikter norske studenter den rollen?

Publisert

Studenter har mobilisert mot urett i samfunnet og opp mot egne universiteter. I protester for LHBTrettigheter og ytringsfrihet, mot apartheid og mot segregering på campus har studentbevegelser satt sitt preg på historien, ofte med grov politivold som motsvar. På Den himmelske freds plass og i Mexicos sekstiåtterbevegelse ble studenter massakrert. I den ikke-voldelige fløyelsrevolusjonen var studenter sentrale i å velte diktaturet i Tsjekkoslovakia. Hvor er dette engasjementet i Norge i dag?

Det har gått sport i å kritisere den norske studentmassen for sin manglende opprørskhet. Noe av det er nok legitimt, men det blir feil å sammenligne oss med opprørerne i andre land uten å se på konteksten. Studenter har vært og er mer opprørske i andre land fordi situasjonen for studenter ofte har vært mye verre, og fordi det i mange tilfeller er den eneste muligheten til påvirkning de har. Ved Tyrkias Boğaziçi University har studenter blitt arrestert og banket i hopetall for å protestere mot at Erdoğan udemokratisk innsatte en rektor han selv valgte. Det ville hverken Erna eller politiet gjort her i Norge.

LES OGSÅ: Vil borgerlønn gi bedre velferd?

Vi trenger ikke rope høyt i media om alle ting NTNU gjør galt, fordi vi kan be om et møte med rektor i stedet. Et slikt møte ville vært helt uaktuelt mange andre steder. Ved NTNU er vi heldige i både norsk og internasjonal sammenheng. Vi er med i nesten alle prosesser og kan være med på å utforme løsningene, snarere enn å reagere fra utsiden i etterkant. Selvfølgelig er ting langt fra perfekte, og vi skulle gjerne hatt mer gjennomslag ved NTNU også, men jeg kjøper ikke premisset om at opprør for opprørs skyld er bra.

Jeg er derimot helt enig i at den norske studentmassen bør være langt mer politisk engasjert enn den er i dag. Når det kommer til ting som studiestøtte, hvor beslutningstagerne er høyt oppe og langt unna, så er det langt mer nyttig å lage støy. De studenttillitsvalgte er for få til å gjøre det alene, de trenger resten av studentmassen i ryggen. Norske studenter har kanskje blitt mer politisk passive fordi vi har det bra, men grunnen til at vi har det bra er fordi folk har gjort opprør før oss.

LES OGSÅ: Hver andre student sliter psykisk

Vi er heldige som ikke trenger å innta gatene med paraplyer for å skjerme oss mot tåregass, og dermed blir det feil å sammenligne norske studentopprør med de større studentopprørene gjennom historien. Ja, vi burde være mer opprørske og engasjerte, men jeg savner at debatten om temaet er gjort på riktige premisser med basis i vår faktiske kontekst og hva som er produktivt.

Andreas Knudsen Sund er tidligere medlem av Studentmediene i Trondheim.