Er listevalg egentlig lurt?

Hos studentparlament ved UiO, UiB og UiT har de listevalg. Lister er enkelt sagt studentpolitiske partier som stiller mot hverandre i studentvalg. Hvorfor har man dette? Vel, fordelene med liste- valg er at en får bedre oversikt over representanter og meninger og at det blir lettere å skape engasjement blant studentene. Dette har Raustein helt rett i.

LES RAUSTEINS KOMMENTAR HER: Listeval no

Raustein mener at dette er en ordning NTNU bør innføre, men spørsmålet er om det er en god løsning. Etter tidligere å ha vært for listevalg, har jeg med tiden beveget meg vekk fra dette. Derfor vil jeg, i håp om at dette kan gi et annet perspektiv, påta meg rollen som motstemme. Det er hovedsakelig tre problemer med listevalg.

Økende avstand mellom representantene og studentene

Listevalg øker avstanden mellom studentrepresentanter og vanlige studenter. Si hva du vil om Studenttinget NTNU, men i Trondheim er representantene veldig nære den jevne student. Dette fordi de ikke må gjennomgå politisk utvelging for å komme seg på tinget, ei heller må de etterkomme partipolitikk. De blir ikke ført inn i noe politisk elitesystem, men står fritt til å mene det de faktisk mener.

Politisering av studentmassen

Introduserer man lister, introduserer man et system der saker som opptar studenter blir sett gjennom en partipolitisk og ideologisk linse. Dette fører til at avgjørelser som skal representere studentmassene blir politisk ladede. I stedet for å snakke om studentpolitikk, innfører man de ideologiske skillelinjene fra storpolitikken. Dette svekker samholdet blant studentpolitikere og, i verste fall, blant vanlige studenter. Lister mobiliserer utvilsomt studentmassen, men til hvilken pris ønsker vi mobilisering, og ønsker vi en mer politisert studentmasse?

Selvstendighet vs. tilhørighet

Studentpolitiske lister svekker selvstendigheten til representantene. I stedet for å kun stille med sine egne meninger, må man med listevalg til- passe seg et ideologisk system. Ideologiene blir ikke utviklet i studentfellesskapet, men blant en gruppe med folk som allerede har lignende meninger. Listene bruker sine ressurser på å fremme sine saker langt bedre enn hva selvstendige kandidater kan. Det er lite som er mer demotiverende enn å forsøke å stå opp for noe på egen hånd, for så å møte skolerte kandidater med et helt apparat i ryggen som hamrer deg ned. For å møte de som tilhører en liste, så trenger man en liste i ryggen. Og snipp snapp snute, så var egalitarismen ute.

Lister kan absolutt være en idé, men jeg håper jeg her har gitt oversikten over bivirkningene til medisinen.