LITE PENGER: Elise Håkull Klungtveit er leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet og mener at problemet skyldes at det er for lite ressurser i lærerutdanningen.
LITE PENGER: Elise Håkull Klungtveit er leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet og mener at problemet skyldes at det er for lite ressurser i lærerutdanningen.

Lærerutdanning på bunn igjen

Studiebarometeret for 2022 viser at lærerstudentene mistrives med kvaliteten på studiene.

Publisert Sist oppdatert

Studiebarometeret, den nasjonale studentundersøkelsen som utføres av NOKUT på bestilling fra Kunnskapsdepartementet, viser at studenter ved lektorutdanningen og grunnskolelærerutdanningen er misfornøyde med utdanningen sin.

Tid for refinansiering

Leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Elise Håkull Klungtveit, mener det må investeres mer penger og ressurser i disse utdanningene for at noe skal endre seg.

– Noe av nøkkelen til å lykkes med lærerutdanningene er å mestre sammenhengen mellom det som skjer på institusjonen og det som skjer i praksis. Da trengs institusjoner med ressurser til å være tett på studentene. Det er ikke tilfellet i dag, skriver Klungtveit i en pressemelding.

Studentrepresentanter i NTNU-styret, Amalie Farestvedt og Jørgen Valseth, mener at nå er et godt tidspunkt å skape politisk interesse for finansiering av de gjeldende utdanningene.

– Regjeringen skal nå se på revidering av finanskategoriene, så om man vil samle politisk vilje for finansiering av praksis er dette et godt tidspunkt å gjøre det på, forteller Farestvedt.

LES OGSÅ: En av fire voksne angrer på studievalget

Mangel på identitet

TILHØRIGHET: Anders Lie Hagen forteller at lektorstudenter hører til flere institutt, fakultet og campuser, og tror det gjør at de ikke får noen klar lektoridentitet.
TILHØRIGHET: Anders Lie Hagen forteller at lektorstudenter hører til flere institutt, fakultet og campuser, og tror det gjør at de ikke får noen klar lektoridentitet.

Lektortillitsvalgt ved fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, Anders Lie Hagen, er enig i at praksisstudier er ressurskrevende. Han presiserer likevel at det er mangelen på en klar «lektoridentitet» som står i veien, og som må endres for å bedre situasjonen.

– Vi må ofte forholde oss til flere institutter og fakulteter. Selv er jeg innom tre ulike campus på én uke, forteller Hagen.

Videre forteller lektortillitsvalgt ved det Humanistiske Fakultet, Morten Eidsvaag Althe, at han i samarbeid med Hagen har forsøkt å skape et fysisk areal for lektorstudentene ved Dragvoll.

LES OGSÅ: –Tror ikke man kan dø av å vær for zen

–Det har blitt laget et identitetsareal for lektorutdanningen i realfag, og de har sett gode ringvirkninger av dette tiltaket. Vi håper å få til noe lignende på Dragvoll, men dette har vist seg å være vanskelig når det ikke eksisterer kapasitet til et lignende areal, forklarer Althe.

IKKE LETT: Morten Eidsvaag Althe har sammen med Hagen prøvd å skape et fysisk areal til lektorstudenter på Dragvoll for å styrke identitetsfølelsen.
IKKE LETT: Morten Eidsvaag Althe har sammen med Hagen prøvd å skape et fysisk areal til lektorstudenter på Dragvoll for å styrke identitetsfølelsen.

Althe og Hagen forteller også at flere studenter opplever å måtte sjonglere både studie og praksis, og at dette øker stressnivået

– Selve praksisen er bra etter min mening, men det er mange aktører å forholde seg til. Samtidig med praksis skal man følge disiplinemner på campus, og i tillegg gir ikke praksis studiepoeng, sier Hagen.

Leder for de tillitsvalgte for lektorutdanningene ved NTNU, Roar Høiby Brakstad, har et verv i Studentmediene. Vi har derfor spurt de andre tillitsvalgte hva de tenker om resultatene av barometeret.