Reparasjon framfor masseproduksjon

Når samfunnet beveger seg fra bruk og kast til gjenbruk, har Trondheim fortsatt gode håndverkere til hjelp.

Publisert

Blant Trondheims smug, gater og bydeler har man flere butikker og forretninger som har basert seg på reparasjon av diverse produkter, som for eksempel skreddere, skomakere og ei og anna forretning som reparerer elektronikk. De er ikke vanskelige å finne, men ofte går man forbi uten å tenke noe særlig over hva som er der. Kanskje finnes det grunner til å stikke innom en gang i blant.

Lønner seg å reparere

Skreddersjef Omid Hayran i Lille systue forteller at han har over 20 års erfaring innen yrket. Han har sett at flere har begynt å reparere klær hos dem de siste åra, og sier at én av grunnene er at kundene synes det er økonomisk gunstig.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">KLÆR HAR VERDI:</span> Omid Hayran mener man må kunne bruke livslengda til klær helt ut.
KLÆR HAR VERDI: Omid Hayran mener man må kunne bruke livslengda til klær helt ut.

– Folk kan kjøpe klær som koster mye, som de ikke liker å måtte kaste hvis de ikke passer eller slites. Da justeres og tilpasses de gamle plagga i stedet, fortsetter Hayran.

Daglig leder og bror Abdul Hayran skyter inn at bedriften deres hovedsakelig driver med nysøm, som vil si å sy nytt etter mål, men at det også kommer inn mange oppdrag om tilpasninger og reparasjoner.

– Klær kommer inn med en knapp som har falt av, glidelås som har røket, eller ei rift som må sys om, sier Abdul Hayran.

Teknisk sjef Kenneth Evavold ved Nidaros data forteller at også de opplever reparasjon som lønnsomt.

– Vi har priser som gjør at det skal lønne seg å reparere ting her, forteller Evavold.

Også skomaker Ketil Aalberg i Aalberg skoservice forklarer at det bør være lønnsomt for kundene å få produktene sine reparert.

– Å kjøpe kvalitetssko er meningsløst hvis man må kaste dem når framsida av skoen er slitt ut. Økonomien i dyre sko er at de kan repareres og at man kan ha dem i mange flere år enn billige sko, sier Aalberg. Som eksempel trekker han fram et par dyre skisko.

– En racingskisko til fire-fem tusen kroner er ganske meningsløst å kaste når glidelåsen ryker, for det koster tre-fire hundrelapper å reparere, sier Aalberg.

LES OGSÅ: Bendik: – Jeg føler meg utrolig klar nå.

Der (student)skoen trykker

Omid Hayran forteller at det har vært ei økning de siste åra i antall studenter som vil justere på klær istedenfor å kjøpe nytt.

– Vi opplever at studentene er kreative når det gjelder klær. Ofte finner man ikke akkurat det man vil ha på butikken, og da kan man bruke skreddere for å realisere drømmen og sy det man ser for seg, sier han.

Aalberg ser en lignende trend, men nevner økonomi som en årsak til at flere studenter reparerer klær og sko. Han forteller blant annet at mange oppdrag de siste to åra har vært å fikse klatresko for studenter.

– Det er først og fremst lurt å reparere for å spare penger. Å kaste klatresko når de er slitt på tuppen og kjøpe nye til 1600 kroner, kontra å legge i nye såler til 350 kroner, lønner seg ikke, mener Aalberg.

Han understreker at dette er spesielt gjeldende for studenter, da mange sliter med å leve utelukkende på studielånet.

– Vi merker at de som ser økonomien i å reparere istedenfor å kaste, har mer penger, mens de som burde reparert fordi de er dårlig stilt økonomisk, er de som kaster. Det er en grunn til at pengene forsvinner, sier Aalberg.

Evavold forteller at folk i de fleste aldre er interessert i å reparere teknisk utstyr.

– De fleste er av den eldre typen, men vi tilbyr tjenester for studenter også. Blant annet har vi rabatter på mange tekniske tjenester, sier Evavold.

I forlengelse av temaet kundegrupper har skomaker Aalberg merka seg et trendskifte i skosalget.

– Det har vært ei dreining av klientellet. Nå kommer det flere ungdommer og studenter, og ikke like mange eldre, sier han.

Han forteller også han har sett ei vridning av skomarkedet i Trondheim, som har styrka skomakeren.

– Det har aldri vært solgt så dyre sko i Trondheim som nå, mener Aalberg.

Slikt gir grunnlag for reparasjoner.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">ØKONOMISK INSENTIV:</span> Ketil Aalberg sier det er lurt å reparere for å spare penger.
ØKONOMISK INSENTIV: Ketil Aalberg sier det er lurt å reparere for å spare penger.

Forbrukerne ser ikke verdien

Omid Hayran forteller at det er investert mye tid og krefter i hvert eneste produkt.

– Klær har stor verdi. Det tar mange timer og det går mye energi i å sy klær. Verdien er bortkasta om man kaster klærne. Man burde kunne bruke livslengda til klærne helt ut, sier han.

Videre mener han at masseprodusentene tenker for mye på økonomisk profitt i forhold til kvalitet. Han forteller at de ser på det som et negativt tegn om det meste de får inn har vært innom Kina på veien.

– Folk bør ikke få så dårlig betalt for masseproduksjon av klær. Det produseres ekstremt mye klær som veldig små hender syr for lite betaling, forteller han. En annen som peker på verdien til produktene, er Aalberg.

Han forteller at også sko har en stor verdi og at vanlige forbrukere ikke er klare over dette.

– Før satt mødrene og sydde barneklær til oss. Ikke fordi det var morsomt, men fordi det var mer lønnsomt enn å kjøpe, sier Aalberg.

Han forteller at man i dag kan kjøpe ei barnejakke med fem glidelåser til 250 kroner og at mange synes dette er dyrt.

– De fleste har ikke peiling på hvor mye arbeid det ligger i ei jakke, og verdsetter det heller ikke, synes han.

Han forteller at også sko har hatt ei prisforandring de siste tiåra. Han forklarer at et par sko kosta omtrent én månedslønn på 60-tallet, men at de færreste betaler dette i dag.

– Hvis man tar det man kaller dyre butikker, som Retro her i Trondheim, er det der prisene på klær egentlig burde ligge. Alle billigbutikkene spyr ut klær, så vi mister begrepet av verdien til et klesplagg, mener han.

LES OGSÅ: Gudenes Natteliv: Speedokveld på Samfundet

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">BRUK OG KAST: </span>Kenneth Evavold sier at vi er nødt til å tenke mer på klimaet og få ting til å vare lenger.
BRUK OG KAST: Kenneth Evavold sier at vi er nødt til å tenke mer på klimaet og få ting til å vare lenger.

Tredjeparter og kast skjules av ei grønn bølge

Evavold sier at mange produsenter i dag har tendert mot å lage utstyr som det er meninga at skal gå i stykker.

– Vi håper vi kan bidra til å redusere bruk-og-kast-kulturen. Vi er nødt til å tenke litt mer på klimaet og få ting til å vare lenger.

Ei utfordring Evavold ser, er produksjon av varer som ikke kan repareres eller undersøkes av andre enn produsenten selv og noen få andre utvalgte verksteder. Evavold trekker fram Airpods av Apple som et eksempel på et produkt som bare godkjente verksted kan reparere.

– Et tredjepartsverksted som oss hadde kunnet tilby reparasjon av Airpods hvis ikke produktet var så innelukka. Men på internasjonalt nivå ser det kanskje ut til å at det kan bli litt lettere, forklarer Evavold.

Evavold forteller i forlengelsen av dette om «rett til å reparere»-bevegelsen som har fått fotfeste i USA og også litt i Europa.

– Bevegelsen prøver å gjøre ting lettere å reparere og gjøre utstyr mer tilgjengelig. Det blir interessant å se i åra framover hvordan det kommer til å bli, sier Evavold.

Innen skosalg har skobutikkene egne problemer, forteller Aalberg. Han tenker tilbake til da det meste av arbeidet hans besto av reklamasjonsarbeid. Da sendte skobutikkene sko med småfeil til skomakeren før skobutikken ga dem reparerte tilbake til kunden.

– Butikkene bruker ikke energi på å reparere enkle feil på nye varer i dag. De samler dem inn, kaster dem og gir heller folk nye sko, mener han.

Aalberg fortsetter og sier at da de første butikkene fikk lov til å gjøre dette, måtte andre skobutikker også få lov. Dette mener han leda til en ond sirkel.

– Det prates om ei grønn bølge, men aldri har det blitt pælma flere sko, avslutter Aalberg

Powered by Labrador CMS