Debatt:

Det mulige er umulig

Hvorfor tolerer UKA at det i praksis har oppstått en parallell byttehandelsøkonomi med billettene deres?

Publisert

Gjenåpning av storsamfunnet, UKEprogrammet slippes, konserter annonseres og studentene er tilbake i sine gallaer og med sitt muntre humør. Ah, som livet sakte vender tilbake til hva som minner om «the before times».

Det er dog et problem som fortsatt gjelder, og det er farsen som er UKE-billettenes utilgjengelighet. Gang på gang, uten unntak, blir billettene til de største arrangementene utsolgt på under ett minutt. En betydelig andel av byens ivrige studenter sitter og nistirrer på klokken som sier 11:59, og venter på om de får kjøpt billett. DER! Og nå er arrangementet utsolgt.

Her oppstår så hva jeg vil kalle UKE-paradokset: Alle billettene er utsolgt, men ingen har egentlig billetter. Den siste måneden har vi sett dette nå sin postkapitalistiske absurditet: Folk kjøper billetter til arrangementer de ikke vil dra på, for å kunne byttehandle til seg billettene til arrangementene de selv vil dra på. Facebooksiden «UKA-21 kjøp og salg» er blitt den de facto måten å få tak i billetter på. Til å være en festival som skal tilby kultur til byen, har festivalen begynt å ligne mer på boligmarkedet, hvor du allerede må ha høy kapital (en billett) for å etablere deg. Og selve slippene minner mer om Black Friday, hvor man i den desperate nøden etter å få tak i ting griper fatt i hva som helst, uten noe forhold til hva det er.

Det handler også om flaks og uflaks. Du glemmer at det er slipp klokka tolv, og du er på bussen når du kommer på det. Jaja, det var det. Du mistet det lille vinduet du hadde til å få billetter til Arif.

LES OGSÅ: Vår «journalist» og «fotograf» dro på bånn-galla

Denne konkurransen er høyst urettferdighet. Det er nok ingen hemmelighet at det er nok av glupe studenter som botter systemet, og som har automatisk innkjøp i øyeblikket billettene slippes. Disse deltar så på byttehandelen eller så selger de billettene sine videre for en sum. På denne måten så tjener folk på at systemet ikke fungerer, mens resten av oss bare står på utsiden og ser på.

Dette er på ingen måte den naturlige måten ting må være på. Jeg utfordrer UKA til å ta tak i dette. Det er for sent for UKA-21, men til UKA-23 ønsker jeg å utfordre UKA til å finne andre løsninger. Jeg har noen idéer her:

Nedskalere heldigitaliseringen. Gå tilbake til at man må kjøpe billetter et fysisk sted, og heller stå i kø for å vente. Hvis noen vil sove i telt for å rekke billettslippet, så er det helt opp til dem.

Slipp billetter i bølger. Istedenfor at alle konsertbillettene blir sluppet på én gang, så spre dem utover i tid. For eksempel 100 billetter på mandagen, 100 billetter på tirsdag og så videre. Da unngår man at arrangementer blir utsolgt umiddelbart, og det kan føles mer rettferdig.

Ha uannonserte billettslipp. Istedenfor å annonsere slippunktet, bare si: «Hei, nå er billetter tilgjengelig. Løp og kjøp» på et eller annet tidspunkt. Dette motvirker botting, og unngår at folk planlegger innkjøpet.

Forslagene jeg kommer med ovenfor er kanskje ikke tilstrekkelige, men det er i hvert fall et forsøk på å angripe problemstillingen. Jeg vil som sagt utfordre UKA til å ta grep og forandre på systemet, slik at man på mer rettferdig vis kanskje kan dra på UKA sine arrangementer.

Skriv til oss:

Ønsker du å ytre deg i Under Dusken?

Send ditt innlegg til [email protected]

Retningslinjer for debattinnlegg finner du her.