En reise inn i en ny verden

Vår spirituelle aften startet nede i Strossa. I et rosa, intimt og gammeldags lokale begynte kursleder, Chriss Grendstadbakk, med å si at hun følte det var mye nervøs energi i rommet. Derfor startet vi med en guidet meditasjonsøkt. Alternativ, spiritualistisk musikk ble satt på, og det var som å være på yoga-retreat langs Ganges i India. Det eneste som manglet i rommet var røkelsen og krystallene.

Med beina godt plantet i bakken og med lukkede øyne, tok Grendstadbakk oss med inn i en ny verden. Vi startet med å visualisere at vi åpnet opp våre syv chakrablomster. Deretter ble vi guidet gjennom et hemmelig sted inne i oss, eller en hemmelig hage som kursleder kalte det. Kurslederen forklarte at meditasjon er et godt hjelpemiddel i en hektisk hverdag, som er spesielt viktig for stressede studenter. Hun var opptatt av å belyse at alle har en helbredende kraft i seg selv.

Etter den lille meditasjonsøkten skulle kurset begynne for fullt. Grenstadbakk informerte at vi skulle lære om meditasjon, healing og chakraer. Hun presiserte at hun ville hjelpe oss i hverdagen, og at det var derfor vi lærte om hvordan vi skal meditere og heale. Kurset ble etterhvert mer til en spørsmålsrunde, der publikum ledet hva vi lærte.

LES OGSÅ: Bygger liv i Dødens dal

Salen viste stort engasjement og lite skeptisisme. De stilte spørsmål som ‘har vi fri vilje?’, ‘er livet en serie med tilfeldigheter?’ og ‘hvorfor lever vi?’. Det kom fram at alle har en skjebne, så alt har en mening. Vi har også veldig lite fri vilje, kun ti prosent, ifølge kursleder. I tillegg lever vi for å lære oss en viktig lekse, og for å ta vare på hverandre og jorda. Det var også en del personlige spørsmål fra salen. Disse var interessante, men det skygget for å lære mer generelt om spiritualisme.

Helhetsinntrykket ble trukket noe ned av teknisk smårusk. Vi savnet et bedre lydanlegg, da det til tider var vanskelig å høre hva som ble sagt av kursleder. Det var også vanskelig å høre spørsmålene fra publikum fordi de ikke hadde mikrofon.

I tillegg kunne den spiritualistiske stemningen vært bedre uten den høylytte viften bakerst i rommet. Det hadde også kunne vært bedre med bruk av hjelpemidler som røkelse eller om det hadde blitt spilt yogamusikk gjennom hele kurset.

Generelt sett var det en del interessante synspunkter Grenstadbakk kom med, men kurset manglet struktur og det ble avsluttet ganske brått. Kurset var mest for de spesielt interesserte, og det var det tydelig at publikum var.

LES OGSÅ: Markedsføring av tristhet