Kle deg solid til UKAs fest om forbudstid

I dette 20-tallet skal vi feste som om vi var i 1920-tallet. «The Roaring Twenties» var en ellevill tid med festing og musikk, selv om alkohol var forbudt eller strengt regulert. En ting som derimot ikke var forbudt, var å ha sjukt fet stil, eller, i hvert fall for kvinner.

Kvinnemote

Kvinnemoten på 1920-tallet var ganske spenstig. For første gang i historien ble en formløs kropp moteidealet. Kjolene hadde enten ingen livlinje eller livlinjen ved hoftene. På starten av 20-tallet skulle kjolen ha ankellengde. Senere i tiåret kunne kjolen treffe rundt kneet. Håret var kort, ofte i en bob. Det var særlig tre arketyper kvinner trakk moteinspirasjon fra, nemlig flapperen, vampen og la garҫonne.

Flappers

Flapperne var banebrytende og rebelske kvinner. De gikk med korte skjørt som var knelange, klippet håret sitt betraktelig kortere enn tidligere, og gikk med mye sminke. De ga også beng i hva som var ansett som anstendig oppførsel. Blant annet drakk de alkohol, røyket sigaretter i offentligheten og pratet åpent om sex.

Disse kvinnene hørte også på jazz, kjørte bil og dro på «speakeasies», og festet og danset sammen med mennene. Kvinners rolle i samfunnet endret seg drastisk på begynnelsen av 1900-tallet. Flapperen sørget for at kvinner kunne uttrykke seg mer slik de selv ville enn før. Ikke bare med tanke på mote, men også generelt.

LES OGSÅ: Bygger liv i Dødens dal

Vamps

Vampene tok inspirasjon fra flapperne og lignet veldig, men var enda mer vågale. Ordet «vamp» kommer fra ordet «vampyr». En vamp er en såkalt femme fatale, som er en forførende og farlig kvinne. Vamper er enda mer sexy og enda mindre opptatt av sosiale normer for anstendig oppførsel enn flapperne. De var ofte vampyrlignende i utseende, med mørk øyensminke. Theda Bara, en veldig kjent filmskuespiller fra rundt 20-tallet, blir sett på som den første vampen.

La garҫonne

Les garҫonnes («guttene») var også rebelske og opptatte av å ha frihet, men deres uttrykk var forskjellige fra flapperne og vampene. Disse kvinnene var, som navnet tilsier, mer maskuline og androgyne i sin mote. Noen lente seg mer til den androgyne siden, andre lente seg mer mot det maskuline. De mer androgyne kunne ha på seg bukser med høy midje med slips og hatt. Dette kombinerte de gjerne med feminint tilbehør, som lange perlekjeder eller mørkerød leppestift. De kunne også ha på seg kjole som etterlignet en dress.

De som hadde et mer maskulint uttrykk kunne kle seg som en mann med dress. Å dra inspirasjon fra herremote handlet ikke om at kvinnene glorifiserte menn på noen måte. Det var heller en måte å sette pris på den nye friheten kvinnen hadde på den tiden. Man kunne velge det man selv ville gå med, i stedet for å måtte kle seg slik at man kunne bli beundret eller ettertraktet av menn.

LES OGSÅ: AP og SP ønsker å fjerne firerkravet i matematikk

Herremote

Herremote var dessverre ikke særlig banebrytende på 20-tallet. Det gikk mest i dress. Dressen hadde vide bukser med en skjorte som var tilpasset kroppen. Slips var alltid nødvendig, og de var brede. Om man skulle gå med heldress, var vest under dressjakken obligatorisk. Til uformelle anledninger var det fint å sløyfe dressjakken, og heller ta på seg en blazer over skjorten og slipset. Hvis du har lyst til å imponere på prohibition-festen er det bare å ta frem smokingen din.

Om du ikke har en smoking liggende rundt, er det mulig å krydre en vanlig dress med en flott hatt. Det kan være en flosshatt, bowlerhatt, sixpence eller en hvilken som helst hatt med brem. En real sleik er også fint. Som tilbehør kan man ta på seg skinnhansker og ha med en pipe eller en kul stokk. En monokkel hadde også vært fett, eller eventuelt litt «black tar heroin», hvis du skal ta ordentlig inspirasjon fra Peaky Blinders.

Til opplysning: Journalisten har ikke sett Peaky Blinders.