STÅR UTEN HJELP: Frida opplever lite hjelp og veiledning fra studieveiledere rundt oppbygging av studieplan.
STÅR UTEN HJELP: Frida opplever lite hjelp og veiledning fra studieveiledere rundt oppbygging av studieplan.

Studenter opplever dårlig oppfølging fra studieveileder

Det kan være vanskelig å navigere seg gjennom studiets mange labyrinter, og det minste feilsteg kan få store konsekvenser. Men er veiledningen studenter får i dette god nok?

Publisert Sist oppdatert

Studiehverdagen kan komme med så mangt av spørsmål. Spørsmål om utveksling, studieteknikk, karriere, tilrettelegging og hvordan takle det å være student er bare noen av dem. Noen ganger trenger man bare noen å snakke med for å få studieplanen og livet på plass. Her er det studieveileder man i hovedsak skal ta kontakt med. NTNU mener de har et godt tilbud, men studenter uttrykker at ordningen ikke er helt som ønsket, og flere har opplevd konsekvenser av dette.

Misforstående konsekvenser

Forelesningstrøtt trasker jeg opp trappen på Dragvoll. Kantinen er stengt, så min fjerde kaffekopp blir dagens middag. Mens lokalet tømmes, kommer Gunnar Sannan inn og setter seg med meg. Psykologistudenten forteller om en misforståelse rundt digitalt og fysisk obligatorisk oppmøte på et opplegg i ett av hans emner. Midt i pandemiens storm har det vært lite tilrettelagt for en fleksibel ordning rundt koronafravær og digital deltagelse. Dette har fått konsekvenser for studentene.

– Jeg satt ikke i karantene, men hadde symptomer og ville derfor ikke delta fysisk. Man holder seg også hjemme av grunner som ikke gir grunnlag for legeerklæring, sier han.

UTSATT EKSAMEN: på grunn av komplikasjon med oppmøteregistering på nett får ikke Gunnar ta eksamen i emnet
UTSATT EKSAMEN: på grunn av komplikasjon med oppmøteregistering på nett får ikke Gunnar ta eksamen i emnet

Gunnar gjennomførte opplegget digitalt, men fikk dager senere beskjed om at han ikke hadde registrert oppmøte og dermed ikke fikk fortsette faget. Han fikk heller ikke ta eksamen. Kunngjøring om fysisk oppmøte kom dagen før, uten at han hadde fått det med seg. Å forklare saken til emneansvarlig hjalp ikke, og steget videre var å oppsøke studieveileder for hjelp. Men imøtekommelse opplevde han lite av. Samtalen var kort og stemningen klein, og Gunnar fikk raskt beskjed om at det ikke var noe veileder kunne gjøre.

– De kan være travle eller ikke føle seg helt topp, men jeg følte jeg var til bry av å være der, sier han.

Han uttrykker at et uheldig førsteinntrykk hever terskelen for å dra tilbake eller å be om hjelp. Da leter man heller etter andre løsninger. En klage om oppmøte ble sendt, og samtalen med veileder fortsatte gjennom e-post

– Én ting jeg reagerte på, var at veileder hintet til at jeg burde trekke klagen min. Det ble jeg litt provosert av.

Han har enda ikke fått svar på klagen fra desember.

– Jeg vil ikke være vanskelig eller skape konflikt, men vil gi beskjed til instituttet, slik at det kanskje kan komme en rutine på det. Lite kan skje for min del, avslutter han.

Ingen svar, anbefaling eller oppfølging

På Institutt for psykologi er det kun to veiledere for studentene. Dette rommer studenter på årsstudium, bachelor, master og profesjon. Når flere trenger hjelp og veiledning, kan det bli vanskelig å få en myk opplevelse for alle. Frida Tveiten Gundersen opplever også at systemet ikke fungerer slik det burde.

– Min situasjon er spesiell, da jeg har tatt noen fag i psykologi tidligere. Men fordi vi har ny studieplan, ble det veldig usikkert hva jeg kunne gjøre, så jeg var avhengig av å vite hvordan jeg kunne sette opp studieløpet mitt, sier hun.

Da Frida startet på studiet, var det lite informasjon og hjelp til å sette sammen en studieplan. Frem og tilbake fikk hun lovet noe godkjent, før det snudde og ikke var det, og det ble for sent å gjøre noe med. Instituttet hadde ingen løsning, og hun fikk beskjed om at det ikke var noe de kunne gjøre.

STÅR UTEN HJELP: Frida opplever lite hjelp og veiledning fra studieveiledere rundt oppbygging av studieplan.
STÅR UTEN HJELP: Frida opplever lite hjelp og veiledning fra studieveiledere rundt oppbygging av studieplan.

– Det er vanskelig å vite når alt er nytt, så det er godt å vite at det ikke er jeg som gjør feil, men at noe i systemet gjør det komplisert. Mye av min frustrasjon gikk ut på det at ingen visste noe og opplevelsen av mangel på støtte, sier hun.

Hun går førsteåret på profesjon, men har ingen førsteklassefag. Forrige semester sto hun uten noen emner, og måtte ta opp jobber for å det til å gå rundt. Samme situasjon vil stå for tur neste semester, og Lånekassen og studieprogresjonen står stadig med spørsmålstegn. Det skaper mye stress og usikkerhet.

– Mye ligger på usikkerhet hos instituttet, men jeg tenker at veileder er et bindeledd mellom instituttet og studenten, og burde vite noe. De legger mye på at studentene skal finne ut av ting, og så vurdere om det er noe som kan gjøres. Vi skal ikke bare kritisere, men det er mangelfullt.

Flere studenter opplever å ha problem med å få svar hos veiledere og søker til studentmiljøet. Det har blitt et samhold i å kunne hjelpe hverandre, og det gjør at de får svar på ting de kan vegre seg for å spørre ansatte om. Det uttrykker Frida takknemlighet for.

– Jeg er motivert for å fortsette studiet, men føler at jeg blir utsatt for mer stress enn jeg hadde trengt. At jeg hele tiden går rundt og kjenner på usikkerhet om hva som skjer, blir slitsomt i lengden, sier hun.

LES OGSÅ: Nesten hele studielånet går til husleie

Et hig etter solfylt utveksling

I kontrast til Trondheims vinterkulde springer det sommerfølelse i Sophie Bjertnæs hjørne av verden. Hun går tredjeåret på industriell økonomi og teknologiledelse og er på utveksling ved UC Berkeley dette semesteret. Forrige semester var hun i Italia.

– Utveksling er en unik mulighet. Det er så kult at NTNU har det tilbudet. Men det legges litt skjul på hvor mye jobb det er for å få til, og at det kan skje mye som ikke burde skjedd, sier hun.

Utvekslingsreisen startet kaotisk, og lenge var det uvisst hva som skulle skje. Dokumentasjon kom ikke på plass, kommunikasjon var krevende og kontakt med veileder var vanskelig. Å sitte med usikkerhet var krevende, og hun tok mye i egne hender. Uker senere fikk hun plass i Italia, og allerede før flyet landet, startet hun å planlegge for semesteret etter.

– Du skal bestemme livsstilen din for et halvt år, og man vil ha den beste mulige opplevelsen. Min avgjørelse på hvor jeg endte opp for våren, baserte seg i en stor grad på mulig støtte og tilgjengelighet i Internasjonal seksjon. Jeg sa at jeg aldri skulle til USA, men her sitter jeg nå, sier hun og ler.

STRÅLENDE FORNØYD: Selv med oppturer og nedturer med utvekslingsplanlegging er Sophie storfornøyd med turen til USA.
STRÅLENDE FORNØYD: Selv med oppturer og nedturer med utvekslingsplanlegging er Sophie storfornøyd med turen til USA.

Prosessen til Berkeley var en mykere opplevelse. Hun hadde hørt gode ting om USA-avdelingen i Internasjonal seksjon og visste hun ville få god hjelp. Og selv om komplikasjoner oppsto, følte Sophie seg tryggere.

– Jeg kjenner at jeg er i gode hender både hos veileder ved NTNU og Berkeley. Det har vært så mye hjelp, sier hun, og det oser takknemlighet fra henne.

Hun beskriver prosessen som å bli holdt i hånden hele veien. Det gjør at tiden hennes på Berkeley er eksepsjonelt god. Stresset rundt Italia gjorde også at hun satte mer pris på arbeidet med å få henne til California.

– Utveksling er en sentimental prosess. Det vil være surrete ting som skjer, men det er en unik mulighet, og det er så verdt det når alt faller på plass.

Det viser vel hvor viktig det er å ha gode veiledere?

– Det er fundamentalt i en slik prosess. Det er mye usikkerhet, så kombinasjonen av utvekslingsrapporter og gode veiledere er veldig viktig. Da blir det mye tryggere, og du vet hva du står i. Jeg er ikke bekymret om noe skulle skje, forteller Sophie.

Frafall hos student eller veileder?

Litt stedvill finner fotografen og jeg Studenttingets kontor uten for mye problem. Vi møtes av et bredt smil, sjokolade og kaffe av nestleder og fagpolitisk ansvarlig Fredrik Framhus i Studenttinget NTNU. Et fokusområde for Studenttinget er å arbeide for at NTNU har god oppfølging av studenter. Her mener han at studieveileder har en viktig rolle.

– Vi ønsker å jobbe for å bedre oppfølgingen av studenter som av ulike årsaker vurderer å droppe ut. Studieveiledere er sentrale i å plukke opp og hjelpe dem, sier han.

Selv om problematikken er noe ukjent for ham, uttrykker Fredrik at tekniske feil av veiledere som fører til ufortjente konsekvenser hos studenter, ikke skal skje. Han legger vekt på at de to siste årene har skapt utfordringer for studenthelsen, og at studentene kan trenge hjelp til å komme tilbake til en normal studiehverdag. Da er det viktig med god veiledning og tilrettelegging der det er behov. Å vite med sikkerhet at NTNU tar vare på hver enkelt student er viktig for at de skal ville nytte seg av tjenestene. Her trekker han fram KNUS, kompetanseheving og nettverksutvikling for studieveiledere, som et godt tiltak for å styrke tilbudet.

FOKUS PÅ FRAFALL: Studenttinget jobber med å få bedre oppfølging av studenter som holder på å droppe ut av studiet, sier Fredrik.
FOKUS PÅ FRAFALL: Studenttinget jobber med å få bedre oppfølging av studenter som holder på å droppe ut av studiet, sier Fredrik.

– Studenter trenger å føle seg sett og hørt i studiehverdagen, og det er viktig at NTNU har fokus på det. Å høre at studenter opplever at systemet ikke fungerer er veldig leit, sier han.

Å ha god kunnskap til tjenester for studentvelferd og -helse er viktig for å kunne gi rett informasjon om hjelpemuligheter. Fredrik mener at studieveileder er en god ressurs og oppfordrer til å nyttiggjøre seg av tilbudet. I tilfeller der studenter opplever at studieveileder ikke er tilstrekkelig til stede, er det viktig at NTNU gjør det de kan for å dekke behovet for veiledning. Ved alvorlige og kritikkverdige forhold er det viktig å bruke Si fra-tjenesten til NTNU.

Koppen er tom, sjokoladen urørt.

– Ta en rute, det sies at det øker dopaminnivået, sier han og ler lett.

Vi tar en rute hver og finner enkelt veien ut igjen med et smil om munnen.

LES OGSÅ: Studenttinget vedtok resolusjon om kjernekraft

Vil forbedre tilbudet

Å ta studentene og deres studiehverdag på alvor er viktig for NTNU. Å gi god veiledning som fremmer studiemotivasjon og trivsel er noe universitetet legger fokus på, og de anerkjenner at det har blitt et enda større behov god veiledning etter pandemien. Dette kommer tydelig frem i en e-post fra prorektor for utdanning Marit Reitan.

– Studieveiledning er viktig og noe NTNU prioriterer. Vi har ambisjon om å tilby utdanning av høy kvalitet, og god studieveiledning er en viktig faktor for trivsel, trygghet, motivasjon og gjennomføring, uttrykker hun.

Reitan forteller at NTNU er klar over utfordringen rundt mangel på kommunikasjon med veiledere. De jobber med å øke kvaliteten på studieveiledningstilbudet for å sikre at alle studenter får samme tilbud og kvalitet på veiledningen. I år kommer et nytt opplæringstilbud for studieveiledere ved NTNU, i tillegg til KNUS-nettverket som allerede er i bruk. Her er det cirka 400 medlemmer på tvers av fakultetene som utveksler kunnskap og erfaringer.

– Det er flere hundre studieveiledere ved NTNU, og de har kompetanse på ulike områder. Noen vil kunne gi god veiledning om studiehverdagen og mestring, mens andre kanskje har sin styrke på andre områder. Om studieveileder ikke har den rette kompetansen, skal de kunne henvise videre, sier hun.

Når jeg spør om hvordan det tas stilling til når studenter opplever uheldige konsekvenser på grunn av feilinformasjon eller mangel, er det vanskeligere å komme med noe konkret svar.

– Det er vanskelig å svare generelt på hvilke konsekvenser et varsel vil kunne få, da det er avhengig av alvorligheten. Hvilken oppfølging som er aktuelt å gi studenter er også avhengig av dette og hvilke konsekvenser det har fått for studenten.

Fikser livet når livet er hardt

Jeg finner veien til Studentsenteret på Gløshaugen, en velkommende studentstue. Der møter jeg Rikke Eftang Meinich, som går andre året på arkitektur, fjerde året på NTNU. Vi reflekterer rundt veiledningens betydning og er enige om at menneskelige kvaliteter er viktige i en så digitalisert og systematisert prosess som veiledning kan bli. Å være en usikker student og bli møtt med «finn ut av det selv» vil kunne påvirke hvordan en student tilnærmer seg studiet sitt og hvor åpen man er for å be om hjelp når det trengs.

– Jeg tror sånt kan skape frafall, kanskje mer enn noe annet. Man føler seg glemt i systemet eller ikke sett, trekker hun frem.

Da Rikke selv stilte spørsmål ved sin studieretning, var hun ikke i tvil om hvem hun kunne snakke med.

KONTRASTER: Rikke merket stor forskjell på kvaliteten på studieveilederne på tvers av fakultetene.
KONTRASTER: Rikke merket stor forskjell på kvaliteten på studieveilederne på tvers av fakultetene.

– Jeg gikk nanoteknologi før og hadde en veileder der som var helt fantastisk. Da jeg var i prosessen med å bytte studium, strakk hun seg utrolig langt for å gi meg en god overgang. Det gjorde det til en tryggere prosess, uttrykker hun.

Rikke skildrer veilederen som noen hun kunne gå til enten det omhandlet fagplanen som ikke fungerte eller for personlige samtaler. Det var viktig for henne med god hjelp i den mentale prosessen med å legge fra seg en studieretning hun trodde var rett til noe som passet henne bedre, og å vite at det ordnet seg, og hun opplevde å alltid ha veilederen i ryggen.

– Hun fikset livet når livet var hardt, sier hun sprudlende.

Stålkontroll på fagplaner og emner er noe hun trekker frem som viktig. Å vite hva som er av tilbud på instituttet og NTNU også, men å være komfortabel med å snakke med er det viktigste.

– Man innser ikke hvor fantastisk noen er før man treffer en annen som ikke er helt sånn. Veiledere jeg har hatt i ettertid har vært av den administrative typen, som ble en kontrast. Det hadde ikke falt meg inn å snakke med dem på samme måte, sier hun.

Før Rikke går, ber hun meg gi tilbakemeldingene til veilederen. Jeg lover å sende skryt. Hun smiler stort, og forsvinner så tilbake til former og farger i etasjen over.