Death By Unga Bunga - Heavy Male Insecurity

Siden de slapp debutalbumet Juvenile Jungle i 2010 har det østnorske rockebandet høstet lovord i både innland og utland, og bygget seg opp en lojal fanskare. I 2020 lanserte de både det westerninspirerte konsertkonseptet “Once Upon a Time in Deadwood City”, og sin egen kölsch i samarbeid med bryggeriet Beer Flag. Nå tar de en helomvending, og utforsker sin egne skjøre maskulinitet på sjetteskiven Heavy Male Insecurity.

«Heavy» er det absolutt, for skiven er fra første stund en energibombe av de sjeldne. På startsporet «Modern Man» presenterer de et revidert maskulinitetsbilde, som nå inkluderer gode lytteferdigheter, og det å stå opp mot fordommer. Tempoet er heseblesende, og lydbildet utvilsomt av det røffe slaget.

LES OGSÅ: Lüt - Mersmak

Fengende refrenger er heller ikke mangelvare, og man trenger ikke se lengre enn til andresporet «Egocentric» for bekreftelse. Jeg føler meg kanskje som en emosjonell tenåring, men det skrikende refrenget er så fengslende at jeg rett og slett ikke kunne brydd meg mindre.

Selv om Heavy Male Insecurity hovedsakelig kan kategoriseres som «garage rock», så flørter også gruppen tydelig med både «power pop» og «pop-punk». Det er en kombinasjon som fungerer ganske så utmerket. Gladsangen «Live Until I Die» er et godt eksempel på sistnevnte, som med et «catchy» lydbilde, og et inspirerende livsnyterbudskap sniker seg rett inn i hjertet.

LES OGSÅ: Heave Blood & Die - Post People

Albumtematikken består av både lystige og triste stunder, men i stedet for å rulle seg rundt i selvmedlidenhet velger alltid bandet aksept og framoverlenthet. «All Pain No Gain» handler for eksempel om hvordan alderdom resulterer i fysisk svekkelse, uten å la seg konsumere av lidelse.

På Heavy Male Insecurity beskriver Death By Unga Bunga en ny mann. Denne mannen har lov til å være sårbar, og trenger ikke alltid å være en supermann. Men er det en god ting? Det synes i hvert fall denne mossingkvintetten.