Alvvays - Blue Rev

Det har vært stille på utgivelsesfronten til Alvvays siden de i 2017 slapp Antisocialites. Med indiehits som «Archie, Marry Me» og «Dreams Tonite» har de blitt et viktig band innenfor støypopen.

I forkant av slippet av det nye albumet deres Blue Rev i år, ga de ut flere singler fra albumet, og mottakelsen har vært god. Det har likevel vært nysgjerrighet rundt om de nå ville leve opp til sine tidligere album.

Låta «Pharmacist» er akkurat slik åpningssporet på en indiepop-plate bør være, nemlig fengende og konsis. For en trofast Alvvays-lytter blir det allerede her tydelig at de ikke har gjort voldsomme endringer siden de forrige platene. Dette er vel å merke ikke så rart, da de begynte å lage Blue Rev allerede i 2017. Hellet har ikke vært på deres side ettersom de har måttet utsette innspillingen såpass lenge som til i fjor.

LES OGSÅ: Folkemusikk på et utsolgt Klubben

På tross av at noen låter like gjerne kunne ha vært en del av Antisocialites (2017) eller Alvvays (2014), er det også tydelig at de har dyrket dynamikken i bandet. Typisk for støypop er ofte at det er høyt energinivå jevnt over. Her virker det som de heller har fokusert på å dyrke dynamikken, noe som gir en forfriskende presentasjon av den fengende indiepopen lytterne deres er så glade i. Det er også verdt å nevne at den lengste låta på plata er rett under 3,5 minutter langt – de har altså laget kortere låter nå enn på de forrige albumene.

Spesielt gode er låtene «After The Earthquake», «Many Mirrors» og «Tile by Tile». Her serverer de fengende støypop med noe friere rammer enn de har gjort tidligere. Vokalen til Molly Rankin er som tidligere silkemyk og passer perfekt inn i lydbildet. Dette hører vi spesielt godt mot slutten av låta «Velveteen». Låta «Bored in Bristol» er kanskje den som minner mest om det de tidligere har gjort, noe som er til glede for alle trofaste lyttere.

Noe helt nytt innenfor indiesjangeren er det ikke, men Alvvays har med Blue Rev levert et kjempegodt støypop/indiealbum. Det er ikke viktig å høre albumet i sin helhet, men det tåler godt gjennomlyttinger. Verdt å sjekke ut er det i alle fall for alle som er glade i indie fra rundt 2014.

LES OGSÅ: Småkonsert som et vulkanutbrudd