JPEGMAFIA, Danny Brown – Scaring the hoes

Scaring the hoes er et kollaborativt prosjekt mellom to kjente skikkelser innen eksperimentell hiphop. Duoen har ikke lagt skjul på at de har latt seg inspirere av internettkultur, og diskuterte blant annet dette i en episode av Danny Browns podcast «Ep. 43 | The Danny Brown Show w/ JPEGMAFIA». Albumtittelen er et spill på fanskaren duoen har bygd opp gjennom årene, noe som også nevnes i podcasten.

Gjennom 36 minutter utsettes man for samples og lyder man aldri trodde man skulle høre. Det er vanskelig å forutsi hvilken retning albumet er på vei i når det virker som om beaten forandres hvert halvminutt. Dette gjør derfor albumet veldig spennende å lytte til.

Scaring the hoes starter med «lean beef patty» som ble gitt ut i forkant av albumet. Låten setter raskt tonen for albumet, og bruker en sample av Diddys «I need a girl (Pt. 2)» i dobbel hastighet. Beaten er kaotisk, men det er fortsatt mulig å finne struktur, noe som også er gjennomgående for albumet i sin helhet. Duoens eksperimentelle tilnærming understrekes når JPEGMAFIA sier: «What kind of rapping is this? The kind that make rap n***as pissed».

LES OGSÅ: Mats Gustafsson & Joachim Nordwall – THEIR POWER REACHED ACROSS SPACE AND TIME-TO DEFY THEM WAS DEATH-OR WORSE

Tittellåten «Scaring the hoes» lever opp til navnet og er definitivt albumets mest eksperimentelle låt. Instrumentalen består av samplet klapping fra Dirty Beaches, og dette gjør at låta fremstår veldig lite aux-vennlig. «Scaring the hoes» er definitivt skummel, og kan oppsummeres av siste del av refrenget: «We don't wanna hear that weird shit no more. What the fuck is that? Give me back my aux cord.»

På «God Loves You» brukes en korsample for å skape en angelisk stemning, mens duoen samtidig tar i bruk religiøse ord og tematikker for å rappe om ureligiøse ting. Mot slutten av låten kommer albumets største uforutsette øyeblikk da instrumentalen plutselig byttes ut med «BabyWipe» av Ski Mask The Slump God i omtrent to sekunder. Noen vil nok kalle dette en genistrek.

Gjennom albumets 14 spor skjer det utrolig mye, men duoen klarer likevel å skape en struktur i et album som kunne blitt veldig kaotisk. Scaring the hoes er definitivt et album som må lyttes til flere ganger for at man skal få med seg alt som blir gjort. Heldigvis er ikke dette et album som gjør vondt å starte på nytt, kanskje med unntak av tittellåten.

LES OGSÅ: Andrea – Due in Color