Anmeldelse

Musti - Ugbad

På sitt andre album utforsker Musti baksiden av medaljen.

Publisert

Kjært barn har mange navn, hvilket absolutt gjelder for Musti, også kjent som Tøyens stolthet, norsk raps dronning eller Ugbad om du vil. Hennes debutalbum Qoyskayga fra 2020 gjorde at Musti vant Spellemansprisen for årets gjennombrudd og hip-hopalbum, i tillegg til P3 Gull-prisen for årets nykommer. Dette validerte Musti som en av de viktigste norske artistene i moderne tid; ikke verst for den da 19 år gamle artisten.

Musti følger samme spor på Ugbad og videreutvikler det vi allerede er kjent med fra før. Instrumentalene er kraftig inspirert av mørk og dyster britisk hip-hop, og lyrikken gjenspeiler det samme. Produksjonen på Ugbad er i toppklasse, hvilket man kan takke Kastel for, som produserer for blant annet Arif og Unge Ferrari gjennom hiphopkollektivet og plateselskapet Nora Collective. Musti har flere profilerte og sterke artister i ryggen, noe hun er helt klar over og som hun viser takknemlighet for. Gjennom flere låter på Ugbad skryter Musti av hvor langt hun er kommet, samtidig som hun er selvreflektert nok til å innrømme at hun ikke har kommet dit helt alene. Det er rett og slett umulig å mislike Musti.

LES OGSÅ: Tøyens store datter har tatt turen til Trondheim for Neon

Ungjenta går gjennom en stor kamp med seg selv på albumet. Musti har oppkalt plata etter hennes virkelige navn for å utforske tematikken om hva som er image, og hva som er ekte. På «crux» er Mustis leveranse sterk nok til å få Tor Milde til å gråte. Musti går gjennom en identitetskrise som gjør at noen dager er tunge, mens andre dager føler hun seg som tidenes beste. På uhyggelig vis blandes ordene «alltid» og «aldri» i tekstlinjen «dagen tar … slutt». Vokalen på refrenget er bygd opp av flere lag og gjør at låten føles stor og mektig, samtidig som den har stor kontrast i den såre lyrikken. På flere vis minner den om en tale i en gravferd; smertefull, men nødvendig.

Ugbad er kort, ekte og godt og tar oss med på en reise av sorg og seire gjennom syv knallsterke låter. Det er ingen tvil om at Musti fortjener all rosen hun får, men hun fortjener faktisk enda mer. Av de få kvinnelige rapperne vi har i Norge bør vi være ubeskrivelig takknemlige for at Musti er en av dem.

LES OGSÅ: Arctic Monkeys – The Car

Powered by Labrador CMS