Sun Ra Arkestra - Living Sky

I 93 døde Sun Ra. Et menneske med kolossale høyder innen jazzen, avantgardismen, det kosmiske og det kolossale innen vår generelle oppfatning av musikk. Et menneske som fortsatt gir ut plater post-mortem fordi han har kvaliteten av produksjon til håndverker og musikaliteten til en Faun. Mystisk og spektakulært. Etter dette tragiske dødsfallet, så bikket John Gilmore under. Et orakel av en tenorsaksofonist som var enda et fundament til Ra. Hva nå? I dagens sollys leder den 98-år gamle saksofonisten Marshall Allen og han fører gruppen i en ny sonisk kosmisk æra av eufori!

Se inn i solnedgangen og finn lydene av fallende pianoklanger i lyse toner. «Chopin» er et rearrangert lite verk av Chopin (Serenda i A-dur), som er et vakkert perkussivt landskap med bongo og lette trommer; en glødende melodi med strykere, messing og saksofoner som markerer med lette tonestrøk. Kontraster flytende i svømmende tonelag, trompeter med mjuke melodier og en rå sprellende saksofon som skyter opp i altissimo-registeret som en komet!

LES OGSÅ: Taylor Swift - Midnights (3am Edition)

Sporet som nålen lander på etterpå er «Somebody’s else idea». Den har kommet i flere former, blant annet er første opptak av låta fra 1955 og igjen i 1970. Flere perkussive elementer i form av maracas og flere trommer. Disse blokkene bygger lag på lag innad i et mystisk slør av en tåkete planet med hint av mugg i form av frie pianoløp. Ostinatet ledes av blås og vokal i en mytisk fengende rytme der elektroniske elementer og strykere blander seg i sfæren.

Steppene i en ørken? «Day of the living sky» gir oss visjoner av Gambia, når instrumentet kora leder oss inn med klimprende skjønnhet og fløytene flørter med oss på denne tørre, vakre skorpa av en låt. Deretter et kluster av fanfare på «Marshall’s groove» som låter amatørmessig, som leder til melkeveiens svar på «Nighthawks» av Hooper: En saksofonsolo-mettet episk nattklubb-svinger.

Så til de to siste sporene, følgelig med den flammende vakre «Firefly», gir tårer i øynene og en grunn til å holde rundt din nærmeste i rolig dans i det kalde tomme verdensrommet. Den passer til å spille til din egen rulletekst der du kysser under paraplyen fra solvindene. Like etter vår siste affære kommer «Wish upon a star». Alle herfra til månen kjenner låten og de leverer den i et annerledes lys under stjernen med klanger som glitrer og blås som varmer.

Tempelet er opprettholdt og sakene leveres fortsatt med Living Sky. Marshall Allen fortjener skryt bare for å holde så lenge (leve så lenge også) fordi han leverer fortsatt et variert og storslått uttrykk. Det er et håp for at du som leser kan sitte i bussen, inne under et varmt pledd, spradende, alene eller med dine kjære og oppleve gleden av utenomjordisk jazz og kanskje du begynner å tenke at «Space is the place».

LES OGSÅ: Alvvays - Blue Rev