Sex + samtykke = sant?

La oss spole tilbake til før korona. Høy musikk, et altfor fullstappa kollektiv, litt for mye alkohol og generelt god stemning. Du kommer i prat med en person det viser seg at du har veldig mye til felles med og dere tilbringer store deler av kvelden sammen. Promillen og berøringene øker i takt, det ene fører til det andre og kvelden ender med dere to i samme seng. Litt klønete kommer plaggene etter hvert av, og dere har sex. En vellykket kveld?

Vel. Du våkner neste dag, og en kjip følelse melder seg – hvordan endte vi egentlig der?

I følge en undersøkelse av NRK har 42 prosent av norske kvinner i 20-årene hatt ufrivillig sex én eller flere ganger. Tilsvarende tall for menn er 15 prosent. Ser man derimot på Amnesty Norges oversikt over antall voldtektsofre blant kvinner er tallet 10 prosent. Hvorfor er det så stor forskjell?

Noe av forklaringen ligger i hvordan vi definerer voldtekt. Slik lovverket er formulert i dag er det mange som oppfatter voldtekt som bruk av tvang, truende atferd eller fysisk makt for å få sex. Ved å innføre en samtykkeparagraf i lovverket vil dette ikke bare endre rettsvernet til ofrene, men også fungere som normdannende for hvordan vi opplever og forstår sex og samtykke. Det vil altså ikke bare ha en betydning for etterforskningen, men også fungere forebyggende.

Les også: Ein forelesars tilståingar frå det virtuelle klasserommet

Dekkes ikke seksuell handling uten samtykke i lovverket allerede? Straffelovens § 297 sier at den som utfører seksuelle handlinger med noen som ikke har samtykket, risikerer bot eller fengsel. Seksuelle handlinger kan være beføling under og utenpå klærne, men ikke oral, vaginal og anal penetrering. En tydeligere samtykkelov vil innebære at seksuell omgang, ikke bare «handling», også krever samtykke.

Må man skrive sex-kontrakt, da? Nei, det ville ikke vært særlig sexy. Samtykke handler rett og slett bare om å forsikre seg om at den andre parten også har lyst. Dette er fint å forsikre seg om muntlig, for når man er kåt, så vil man naturligvis lete etter tegn som signaliserer et «ja». Mange opplever det også som vanskelig å si nei, blant annet fordi man er redd for å ødelegge stemningen. Hvis man forsikrer seg om at begge parter samtykker, slipper man mange potensielt ubehagelige situasjoner.

Les også: Nattmat om dagen: Pølser og pornografi

Er ikke samtykke umulig å bevise? Denne utfordringen finnes allerede i voldtektssaker slik lovverket er i dag. Troverdighetsvurdering spiller en viktig rolle uansett, og en samtykkelov vil ikke endre dette. Målet med en samtykkelov er ikke å «ta» noen. Tvert i mot: En samtykkelov vil styrke rettsvernet til ofre for uønsket sex, samtidig som det kan føre til en ny norm hvor å spørre om samtykke blir «normalen», slik at man kan unngå en del vonde situasjoner. I 2020 kom samtykkelov på plass i Danmark, som føyer seg inn i rekken med flere andre land. Det er på tide at Norge tar ansvar og gjør det samme.

Innlegget er skrevet på vegne av Amnesty NTNU.