<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">FÅ STEMMER: </span>Aldersgruppen 20-24 år var ved sist stortingsvalg den med lavest valgoppslutning.
FÅ STEMMER: Aldersgruppen 20-24 år var ved sist stortingsvalg den med lavest valgoppslutning.

Studentpolitisk spalte:

Har du ikke stemt, blir du glemt

Stortingsvalget er rett rundt hjørnet, og vi studenter må rope høyt om sakene som er viktige for oss og bruke stemmeretten vår.

Publisert Sist oppdatert

Studiestøtten har mer eller mindre stått stille de siste tiårene, mens prisnivået i samfunnet og på leie­markedet har økt. Studenter blir avhengige av flere deltidsjobber, som går utover studiet. Derfor må den årlige studiestøtten økes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (1,5G). Dette innebærer en økning fra ca 126 000 til 160 000 i året i dag, og at dette beløpet øker fast med prisnivået. Det er ikke for mye å be om. Det er fortsatt under fattigdomsgrensen, og mange vil fortsatt være avhengige av deltidsjobb, men man vil slippe å jobbe alt for mye. Partiene SV, Rødt, MDG, Frp, Venstre og KrF støtter dette kravet, sammen med alle ungdomspartiene. Styringspartiene Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet glimrer derimot med sitt fravær.

LES OGSÅ: Høye leiepriser tvinger studentene ut i jobb

Uavhengig av om studiestøtten økes, må ordningen hvor 15 prosent av studielånet kun omgjøres til stipend hvis det er del av en fullført grad vekk. Stipendandelen må være på 40 prosent eller høyere, uansett om graden fullføres eller ikke. Vi må bygge langt flere studentboliger, og det må gis midler til å vedlikeholde de som allerede eksisterer. Studenter må også inn i dagpengeordningen, noe man ble smertelig klar over da studentene falt mellom to stoler ved permittering under pandemien.

Studentenes helse- og trivsels­under­søkelse har tydelig vist at psykisk uhelse i studentmassen har blitt et økende problem over tid, spesielt under pandemien. Det må gis økte tilskudd til både forebyggende og behandlende arbeid med studenters psykisk helse.

LES OGSÅ: Ungdomspolitikerne hever stemmen

Aldersgruppen 20–24 år hadde lavest valgoppslutning sist stortings­valg. Dette er for dårlig. Når aldersgruppen 45–66 år har rundt 20 prosent høyere opp­slutning, og att­påtil er langt større i utgangs­punktet, er det ikke rart at politikerne velger å prioritere dem foran oss. Det er fullt mulig å få gjennom­slag for flere saker som ville gjort studie­tiden langt bedre, men da må vi vise med stemme­seddelen at vi faktisk mener alvor.

Andreas Knudsen Sund er tidligere medlem av Studentmediene i Trondheim.