Arkitekturanmeldelse:

Som å sminke en gris

Nye Campus 360 er fargerikt, men mangler mye når det kommer til nødvendig detaljomsorg.

Publisert

Studentbyen 360 Campus
Klæbuveien 22
Voll Arkitekter

Allerede i disse dager har de første studentene flyttet inn i de nye studentboligene mellom Elgeseter gate og Klæbuveien. Det nye fargeglade studenthuset med det intetsigende navnet Campus 360 rommer over 200 hybler samt takterrasse, lesesal, kino og spillerom med shuffleboard og fussball. Herligheten i fem etasjer drives av private og er signert Voll arkitekter – et arkitektkontor kjent for høyhuset Scandic hotell på Lerkendal, flere bygninger på Grillstad og NAVs fasadeplatekledde kontor på Falkenborg. Tilfeldighetene vil ha det til at Voll arkitekter også står bak Bunnprisbygget vis a vis studentboligene som ligner noe som kunne ha ligget ved en eller annen motorvei, beregnet for ankomst med bil og vegger kledd med plater som skal imitere tre. Sammenlignet med dette marerittet av en bygning er Campus 360 nesten stor arkitektur.

Skriker for høyt

Ved første øyekast framstår Campus 360 som overdimensjonert, men likevel forsøkt tilpasset omgivelsene. Mot Elgeseter gate ligger bygningen midt mellom to andre bygårder. Den ene er en hjørnegård fra tidlig 1900-tall, mens den andre er et leilighetsbygg i modernistisk stil, uten framtredende utsmykning og dildall. Nybygget er forsøkt tilpasset de skrånende takene på nabobyggene. Her er femte etasje kledd i grålakkert blikk og skråner bratt oppover, med en vinkel som er mye brattere enn den på nabotakene. Campus 360 etteraper også den eldre bygårdens avkuttede hjørne, de pussede fasadene og den sammenhengende rekken av butikkvinduer i det modernistiske leilighetsbygget, men fordi nybygget har høyere etasjer enn naboene kommer ikke alt helt på linje. Den blir som en kjempe på stylter, alltid noen størrelser større enn sine omgivelser.

Fargerikt, men ikke helt troverdig

Fasaden er derimot mer fargerik enn hos naboene. Den er kledd med pusset grønt, gult og blått. Sett i forhold til de plastaktige platene i ulike nyanser av grått som ofte pryder tilsvarende bygninger er dette en soleklar forbedring. Mot Klæbuveien er den lange fasaden oppdelt i tre ulike felt med hver sin farge. Det skal åpenbart skape en illusjon av at det her er snakk om tre ulike bygninger, noe som skal bryte opp fasaden og gjøre den mindre monoton. Dette fungerer bare delvis fordi bortsett fra fargen er de tre feltene i fasaden helt like. De har samme vinduer, riktignok i hver sin fargenyanse og nøyaktig samme etasjehøyde. Det blir som å sminke en gris for å få den til å ligne en premievinnende travhest. Maskara eller ei, det er og blir en gris. Det framstår som billig og ikke så rent lite halvhjertet.

LES OGSÅ: Én av disse får 500 000

Livløs fasade

KAMELEON: Campus 360 er forsøkt tilpasset omgivelsene, men på en billig halvhjertet måte.
KAMELEON: Campus 360 er forsøkt tilpasset omgivelsene, men på en billig halvhjertet måte.

I første etasje er det et butikklokale, okkupert av Coop Extra, kjent for en fargepalett som må være utviklet av en halvblind. Næringslokaler i sokkeletasjen liver opp fasaden og gjør at utbygger slipper å fylle etasjen opp med utrivelige leiligheter med direkte innsyn. Dessverre er to av de tre store vinduene som skulle gitt innsyn inn i butikken allerede tettet igjen med vindusfilm. Man kan spørre seg om hva som da er poenget med disse generøse glassflatene. Utenfor Coop-butikken, i den lille gatestumpen mellom Elgeseter gate og Klæbuveien, er det lagt betongheller og satt opp benker. Fra benkene kan den besøkende nyte utsikten over matvarebutikkens personalinngang og varelevering. Hvem som kommer til å kaste bort tiden her er en gåte. De få søppelkassene er allerede overfylte, noe som kan tyde på at det faktisk er mennesker som oppholder seg her frivillig.

Halvhjertet forsøk

Uteområdet er som resten av Campus 360 et byggeri der det å kutte kostnader ser ut til å ha sittet i høysete. Her er det mye som virker halvveis. Bakgårdens platekledde vegger og stillas av svalganger i umalt aluminium skjærer en i øynene. Det samme gjør forsøket på å imitere et slags skråtak. Her skulle det i alle fall ha vært en mindre bratt takvinkel og kanskje takstein. Men bruken av farger er et skritt i riktig retning. Det viser at man ved hjelp av enkle grep kan gjøre middelmådig arkitektur noenlunde spiselig.

LES OGSÅ: Ungdomspolitikerne hever stemmen