Bokanmeldelse:

Det sorte fårets tilbakekomst

Brudd med familie og eksistensielle spørsmål er sentrale elementer i Er mor død?

Publisert

Vigdis Hjorth, Er mor død? (Roman)

Cappelen Damm, 2020, 359 sider

Johanna er billedkunstner, og det sorte fåret i familien, som i tre tiår har bodd i USA sammen med mann og barn og hatt minimal kontakt med familien i Norge. Når mannen dør, vender hun tilbake til Norge for å lage en retrospektiv utstilling. Hun bestemmer seg for å oppsøke moren sin, og vil ha svar. Hva hun vil ha svar på er og forblir romanens mysterium, for det er så uendelig mange spørsmål hun stiller.

Jeg får inntrykk av at romanen er skrevet i et kjapt tempo (“dette må ut!”), som viser seg i de lange setningene og enkelte skrivefeil som dukker opp og som Hjorth selv kommenterer. Hjorth viser også et tydelig, brennende engasjement for tematikken hun tar opp, som viser seg i alle spørsmålene hun stiller.

LES OGSÅ: Bokanmeldelsen av Frode Gryttens Garasjeland

Bokens første del preges av gjentakelser, som et ekko der Johanna ønsker svar på alle spørsmålene hun har til sin mor men som hun aldri har fått svar på. Johannas ønske om å bli sett og anerkjent av sine nærmeste er det som er mest medrivende å få innblikk i. Og viktigst av alt: hvorfor er det så vanskelig for oss å være åpne og ærlige med hverandre?

Johannas forhold til sin egen mor er vanskelig å få tak på, like komplisert som grunnen til at båndet deres røk. Hjorth maler et bilde av Johanna som den utstøtte og misforståtte kunstneren i familien, samtidig som søsteren Ruth omtales som den trofaste, uambisiøse og passive motparten.

Faren er død og blir omtalt som “patriarken i familien”. Han var ofte avvisende og i bakgrunnen, og støttet aldri Johannas valg om å bli kunstner. Det er nettopp Johannas kunstnerskap som tilsynelatende står i veien for familiefreden, der hun har laget provoserende verk som, sett fra morens perspektiv, har ødelagt familien.

Når Johanna vender tilbake til Norge, finner hun morens adresse og bruker dagene på å luske utenfor leiligheten. Disse scenene er flettet sammen med tilbakeblikk fra Johannas barndom, og korte avstikkere fra en koie i marka, som viser små innblikk i hvordan moren var i Johannas oppvekst, og hva slags hemmeligheter moren bærer på. For det mest sentrale spørsmålet Johanna stiller seg selv er hvem moren hennes er i dag. Savnet etter moren skildres ektefølt av Hjorth, og det er medrivende og smertefullt å lese om hvordan en så sårbar og elementær relasjon kan ødelegges.

LES OGSÅ: Blod er den viktigste halvliteren du kan by på

Er mor død? er svært eksistensiell, og stiller mange spørsmål ved forholdet en har til sin familie, men mest av alt forholdet mellom mor og datter. Flere har stilt spørsmål ved, og konstatert, om dette er en fortsettelse av Arv og miljø. Grunnen til at man kan spekulere i om det er en fortsettelse er på grunn av den tilsynelatende lignende tematikken og handlingen. I Arv og Miljø har Bergljot traumer etter overgrep fra faren i barndommen. Bergljots søsken og moren avviser henne når hun forteller om overgrepene. I Er mor død? har Johanna også et dysfunksjonelt forhold til faren, som preger forholdet til moren, og forteller om det å miste moren sin på grunn av intrikate hendelser innad i familien.

Romanen fungerer som et selvstendig verk på grunn av den tidløse tematikken, samtidig som det også er lett å tenke på romanen som en fortsettelse av Arv og miljø, eller kanskje et svar på Fri vilje (alle stikkene til søsteren Ruth er djevelsk festlige om de tolkes slik). Det gjorde hvertfall jeg. Uansett er det et upåklagelig engasjerende stykke verk Hjorth har skrevet fram i hui og hast, og som anbefales å lese om du trenger å bli minnet på hva usunn familiedynamikk er.