Som å komme hjem til et helrenovert hus

Frode Grytten, Garasjeland (novellesamling)

Forlaget Oktober, 156 sider

Garasjeland er en novellesamling som tar oss med verden rundt for å undersøke hva som driver helt normale mennesker til å ta livsendrende valg. Frode Grytten viser at slike valg ikke trenger å være dramatiske eller gjennomtenkte, men at de også ofte utvikles eller framprovoseres over tid. Fortellingene spenner fra å handle om mennesker som jobber hardt for å skape seg et nytt og bedre liv i et nytt land, til å oppsøke gamle ekskjærester. Temaene er universelle og tidløse, men Grytten mestrer samtidig å få problematikken til å føles spesielt aktuelt. Samlingen konfronterer deg med vonde og vanskelige temaer, men gir også en følelse av trygghet og ivaretakelse.

En av karakterene som forblir i tankene er en Grytten-typisk sjarmerende karakter som knyttes til alvorlige underliggende temaer. Youssef, en syrisk flyktning vi møter i «Elvis Presley Blues», som oppdager sitt eget talent som Elvis-imitator og satser alt på dette kortet i sitt nye liv i vesten. En annen, på helt andre siden av spekteret, er den navnløse mannen i «Oslo» som forbereder seg på å gjennomføre et terrorangrep, men som blir distrahert av et tilfeldig treff med gamle kjente. I begge disse tekstene knytter Grytten sentrale følelser i både et enkeltmenneske og i samfunnet rundt sammen med betente, aktuelle politiske temaer. Om ikke dette gir en stor nok følelse av 2020, er også «Slutten av historia» satt i en helt stille og tom Bergen by, i en virkelighet hvor klemming ikke anerkjennes som en trygg måte å hilse på.

LES OGSÅ: Det er ikke gult alt som glimrer

Persongalleriet er likevel ikke kun utviklet for å illustrere aktualiteter. Karakterene representerer ingenting annet enn seg selv og er gode skildringer av personer som enkelt kunne vært virkelige. Historiene deres kan være ekstraordinære, men de er alle helt normale, ekte folk i grunn – og det er derfor man blir så glad i dem.

Frode Grytten er en ringrev i bransjen, og han har sine faste triks. For eksempel er Popsongar en novellesamling med konseptet 24 timer, 24 låter, 24 byer. Popkulturelle referanser og engelsk fotball er også noen av kortene han ofte trekker fram fra ermet. I Garasjeland spiller han fortsatt på mange av sine gamle triks, og selv i hans tiende novellesamling fungerer disse triksene godt. Det er ikke nødvendig å ta referansene for å forstå hverken tekstene i seg selv, eller for å forstå samlingens plass i Gryttens bibliografi, men det er elementer en ekte Grytten-fan kan sette spesielt pris på.

LES OGSÅ: Blod er den viktigste halvliteren du kan by på

Det vakreste av alt i denne samlingen er den intime sfæren. Språket er, som alltid i Gryttens tilfelle, vakkert, billedlig og det flyter i behagelige tempo. Fortellerne er åpne om hvorfor de forteller historiene sine, eller de fortelles direkte til en annen karakter. Dette skaper en følelse av nærhet, både til personene og til stedene de befinner seg på, til tross for at mange av de fysiske stedene virker lite innbydende. De preges av isolasjon og en postapokalyptisk følelse, men på grunn av de direkte henvendende fortellerteknikkene føles det trygt å bli geleidet rundt i både folketomme Bergen i «Slutten av historia», macho-byen Garasjeland i «Garasjeland» og på en øde øy som viser seg å ikke være så øde likevel i «Den siste øya». De virker underlig kjente, som å komme hjem igjen til et hus som har blitt helrenovert.

Garasjeland er en fryd å lese og å ha lest. En kan behandle samlingen som rask underholdning, som egner seg spesielt godt for kaldere og mørkere tider, eller en kan la fortellingene en blir konfrontert med synke inn. Her finnes mange godbiter som egner seg for videre refleksjon. Den gode, trygge følelsen av Garasjeland vil i hvert fall ikke slippe taket før om lenge, og de vonde temaene vil ikke føles så uhåndterbare etter ferdig lesing.