En fengslende roman om identitet og flukt

Oskar er en ensom fostergutt som jobber på bruket til Aud og Olav Blum for kost og losji. En dag oppdager han et utemmet barn i skogen, som han fanger og tar med seg hjem. Ungen er nesten helt uten språk og lider av en betydelig veksthemning, men under Oskars pleie og omsorg utvikler barnet seg raskt. Stakkar av Matias Faldbakken tar for seg temaer som utstøtelse, omsorg, ensomhet og flukt. Hvordan traumer påvirker individer er også et underliggende spørsmål i handlingen.

LES OGSÅ: Krigsseileren er kanskje tidenes beste norske krigsfilm

Med et stilistisk og fantasifullt språk griper Faldbakken leseren fra første setning og man blir fort oppslukt av boken. Han skriver på en uformell måte, med mye ironi og skarphet, som samtidig er malende. Til tider blir det også skjørt, sårt og vakkert. På en flott måte utforsker Faldbakken realismen ved hente elementer fra folketro og myter, og som følge av dette blir romanen både gøyal og full av fantasi. Det er spennende å se historien gradvis bli avslørt og det er nok best å lese boken uten å vite noe særlig om den fra før av. Faldbakken byr på sylskarpe observasjoner og kløktige refleksjoner og man tar seg selv i å nyte mange av de flotte enkeltsetningene: «Annar kunne høre biter og brokker av at Oskar drev og avsluttet sin knugende, årelange ensomhet inne på rommet».

Boken har mange originale karakterer og levende karakterskildringer. Det er interessant å se verden fra Oskars synspunkt, og hvordan dette utvikler seg. Hans forhold til villungen er et gjennomgående motiv i boka. De deler flere dramatiske, rørende, rare og morsomme scener. Én av mine favorittkarakterer er Annar, en eldgammel mann som deler små livsvisdommer med Oskar. Annar har et mer personlig forhold til gutten enn de andre på bruket.

Spenningen daler noe mot slutten før den tar seg opp igjen. Til tross for at mye er hentet fra vår eldre litterære tradisjon, føles temaene Faldbakken tar opp ekstremt dagsaktuelle og boken er åpen for refleksjon og tolkning. Stakkar er både spennende, morsom og givende, og jeg har aldri lest noe lignende.

LES OGSÅ: Lørdag på Feminalen