Anmeldelse av Pelé:

Fotballmagi med politisk bismak

Dokumentaren Pelé er både et nyansert portrett av historiens mestscorende fotballspiller og et levende tidsbilde fra etterkrigstidens Brasil.

Publisert Sist oppdatert

De fleste fotballinteresserte har nok endt opp i en diskusjon om hvem som er tidenes beste fotballspiller. Messi og Maradona er kanskje de første som blir nevnt, før noen protesterer og sier at ingen har vært bedre enn Ronaldo. Etter hvert dukker nok navnet Pelé opp, sannsynligvis uten at noen vet helt hvorfor. For hvem er egentlig denne legendariske brasilianeren, og hvor god var han egentlig? Begge disse spørsmålene blir rikt og levende besvart i Netflix sin nye dokumentar Pelé.

Høy underholdningsverdi

Pelé er en variert og sammensatt fortelling om en av verdenshistoriens aller beste fotballspillere. Det er både en romantisk fortelling om hvordan en fattig gutt fra den brasilianske landsbygden trollbandt en helt verden med sitt gudbenådete talent, og en problematisk fortelling om hvordan Brasils største ikon lukket øynene for et brutalt og undertrykkende diktatorisk regime. Men mest av alt er det en fengslende fortelling om fotballens samlende kraft.

Gjennom en imponerende samling historiske TV-bilder, kombinert med et par nåtidige intervju, har Netflix klart å skape et nyansert bilde av Pelés eventyrlige karriere. Resultatet er en gripende dokumentar med underholdningsverdi for selv de uten særlig fotballinteresse.

LES OGSÅ: Nå kan studenter ved Fotofagskolen bli Samfundetmedlemmer

Fotballens politiske slagkraft

Noe av det som gjør filmen interessant for et bredere publikum, er at filmskaperne evner å sette historien om Pelé inn i en større kulturhistorisk kontekst. Det er ikke bare en film om Pelé og hans karriere, men om det brasilianske folket og Brasils turbulente historie. Dette blir tydelig allerede i filmens åpningsminutter, hvor Pelé står som en plaget gallionsfigur midt i en kollasj av fargesprakende fotballkamper og fargeløse protestmarsjer.

Bakgrunnen for denne sterke åpningsscenen er de politiske urolighetene som preger Brasil i perioden rundt fotball-VM i 1970, etter at det militære regimet innfører en lov som svekker folkets rettigheter og styrker ledernes diktatoriske makt. Så mens det brasilianske landslaget reiser til VM for å vinne tilbake trofeet fra 1962, kjemper det brasilianske folket for å vinne tilbake friheten fra det tapte demokratiet. Midt i alt sammen står nasjonalhelten Pelé og kan bidra til begge deler. Spørsmålet er bare om det er umulig å gjøre det ene uten å ødelegge for det andre?

LES OGSÅ: Disse vil lede ISFiT

Utover i dokumentaren kommer det nemlig fram at seier i VM utviklet seg til å bli en viktig politisk kampsak for det brutale militærregimet. Daværende president i Brasil, general Emílio Garrastazu Médici, visste godt at fotball var et effektivt middel for å lede oppmerksomheten bort fra maktmisbruk, tortur og korrupsjon. Pelé befant seg derfor i en situasjon hvor det å hjelpe det brasilianske landslaget til å vinne VM, automatisk ville bidra til å renvaske det militære regimet. At han valgte å gjøre det uansett, var nok likevel det riktige valget. For som fortellerstemmen sier i slutten av filmen: «I historien så tilhører ikke det trofeet Médici. Det tilhører Pelé».

Landslagshelten

Veien er lang fra gatefotball i en brasiliansk landsbygd til VM-sluttspill i Mexico City, og det er ferden langs denne som utgjør mesteparten av filmens handling. Det første stykket, hvor Pelé går fra å være en ti år gammel skopusser til å bli en del av den brasilianske landslagstroppen, blir forbigått i løpet av filmens ti første minutter. Resten av handlingen er lagt til perioden mellom landslagsdebuten under VM i Sverige i 1958 og mesterskapet i Mexico tolv år senere. I løpet av denne tiden rakk Pelé å spille nærmere 900 kamper og score over 1000 mål for den brasilianske klubben Santos, noe som gjør ham til den klart mestscorende klubbspilleren gjennom tidene. Likevel er det hovedsakelig landslagsspilleren Pelé som blir vektlagt i denne dokumentaren.

Selv om jeg gjerne skulle sett mer av tiden i Santos og den brasilianske ligaen, er det ikke tvil om at fokuset på landslagskarrieren også har sine styrker. For det første får det fram hvor viktig fotballen har vært for det brasilianske folket og deres nasjonale identitet. For det andre skaper det et rammeverk hvor vi kan se Pelés karriere i sammenheng med de større utviklingstrekkene i internasjonal fotball. Det synliggjør blant annet hvordan overgangen til en mer fysisk og defensiv orientert fotball på 1960-tallet, resulterer i en skadet og resignert Pelé under verdensmesterskapet i 1966. Hva hans tanker er omkring denne taktiske utviklingen, kommer tydelig fram når han intervjues av BBC i forkant av turneringen: «Lagene nå spiller bare for resultater. Fotballen har blitt styggere, nå spiller lagene mer aggressivt».

NATTMAT OM DAGEN: Sabrura på Bakklandet

Fotballhistorisk koldtbord

Det korte intervjuet med BBC og de påfølgende klippene fra mesterskapets gruppespillkamper er bare ett eksempel på at filmskaperen har gjort en imponerende gravejobb i fotballhistoriens dype arkiver. Samlet sett er det denne endeløse rekken av historiske TV-bilder og eldgamle fotballklipp som Sgjør Pelé til en sterk og minneverdig filmopplevelse. Og selv om dette fotballhistoriske koldtbordet sannsynligvis vil falle mest i smak hos andre nostalgiske fotballentusiaster, vil selv de mest uinteresserte kunne finne noe å glede seg over.