En nødvendighet for alle som elsker nordisk design

Om det er snakk om nordisk modernisme kommer man vanskelig utenom den finske arkitekten og designeren Alvar Aalto. Om du ikke har vært i en av bygningene som bærer mannens signatur, har du i alle fall sett Aalto-vasen og sittet i en av hans mange stoler. For alt jeg vet sitter du på krakken Artek 60 og leser denne anmeldelsen.

Dokumentaren «Aalto», regissert av Virpi Suutari, forteller historien om stjernearkitektens verk og privatliv. Den går kronologisk til verks med Aaltos nølende skritt innom Bauhaus-inspirert modernisme på 1920-tallet før han endelig finner sin egen stil. Elegante konstruksjoner i tre og tegl akkompagneres av klavermusikk og ulike fortellerstemmer.

LES OGSÅ: Disse vil bli den nye ISFiT-presidenten

Tilskuerne får aldri se dem som prater, noe som gir en følelse av lydbok med lysbildeshow. Men heldigvis har Aalto etterlatt seg et rikt bildemateriale og flere brev. Filmen tar seg god tid, til tider nesten for god. Deler av Aaltos privatliv er ikke alltid like interessant, blant annet kunne delen om andre verdenskrig hatt godt av en ekstra runde på klippebordet. Til tider blir det også vel mange naturbilder.

Filmens langsomme tempo forutsetter at tilskueren allerede er over gjennomsnittet interessert i design og arkitektur. Og er du det kommer filmen med mange godbiter. Blant annet kommer Aaltos høye status i USA og hans nære samarbeid med sin første kone kanskje som en nyhet for noen. Men «Aalto» er ikke bare en historie om en arkitekt og hans livsverk, men også om Finlands utvikling. Alvar Aalto er et navn man ikke kommer utenom, også i dagens finske formgivning.

LES OGSÅ: GØY lever opp til navnet