Filmanmeldelse:

En kultfilm allerede før premieren

Prosjekt Z prøver å være både morsom og skummel. Den er mest morsom.

Publisert Sist oppdatert

Regissør: Henrik Martin Dahlsbakken
Premiere: 12.03.2021
Sjanger: Komedie / Skrekkfilm
Aldersgrense: 15 år
Med: Eili Harboe, Regina Tucker, Jonis Josef, Vebjørn Enger, Iben Akerlie, Arthur Berning, Dennis Storhøi, Alexandra Gjerpen, Thea Sofie Loch Næss, Ole Christoffer Ertvaag og Laila Goody.

Konseptet er like enkelt som det er gøy. En gruppe filmstudenter reiser til et nedlagt hotell for å spille inn Zombiefilm. På slep har de med seg tre skuespillere, alle på forskjellige punkt i karrieren. Men når et ukjent vesen dukker opp ute i skogen, blir studentfilmens fiksjon til Prosjekt Zs virkelighet.

Filmens oppbygning fungerer godt, satt sammen av scener fra studentfilmen og klipp fra bakomfilm, samt seanser fra telefonkamera og Facetime. Ideen er at alle klippene realistisk sett kunne blitt gravd fram etter filmens hendelsesforløp. En slik ambisjon kunne resultert i et bråkete og slitsomt uttrykk, men fungerer overraskende bra. Flyten forsvinner aldri og virker så realistisk som en skrekk-komedie om Zombier kan gjøre.

LES OGSÅ: Vintage-race i Trondheim sentrum

Det er lite å utsette på rollelista regissør Henrik Martin Dahlsbakken har skrapt sammen til denne skrekk-komedien. Eili Harboe spiller godt som den karikerte studentregissøren Julie. Alle som har vært i samme rom som en filmstudent noen gang vil nok godt kjenne igjen både uttrykkene og meningene hennes. En og annen vil kanskje også føle seg truffet. Regina Tucker, bedre kjent under artistnavnet MYRA er god som støttende assistent. Vebjørn Enger og Jonis Josef er begge stødige, selv om Josef på noen områder minner litt for mye om seg selv.

Allerede før premieren lignet og hørtes Prosjekt Z ut som en kultfilm. Både oppbygning, uttrykk og et godt utvalg scener ga assosiasjoner til klassikere som Kill Bill, Kurt Josef Wagle og legenden om Fjordheksa, og Kill Buljo. Det starter morsomt, så er det skummelt, men på en ironisk måte, før det faktisk blir litt skummelt på ekte. Det at det meste av filmen i all hovedsak er morsom, gjør at skrekk-elementene kommer overraskende nok på deg til å faktisk tvinge fram uironisk redsel.

LES OGSÅ: Guide til groviser og annet brød.

Spesielt gode er Iben Akerlie, Dennis Storhøi og Arthur Berning, som i motsetning til Josef faktisk skal spille seg selv. Noe karikert er de alle. Storhøi briljerer som eldre, oppbrukt skuespiller, men ikke uten god hjelp fra manusforfatteren. Noen referanser er kanskje litt vanskeligere å plukke opp om man ikke har full kontroll på Storhøis 90-talls CV, men gøy er det uansett.

I stil med studentfilmer flest oppleves slutten dessverre forhastet. Tredje akt minnet mye om fiksjonsfortellings-oppgaven i åttende klasse, da nesten alle, meg selv inkludert, avsluttet historien med at «alt bare var en drøm.» Det er ikke akkurat slik Prosjekt Z slutter, men jeg tror jeg satt igjen med samme følelse etter filmslutt som norsklæreren min gjorde i 2014. Likevel, både begynnelse og midtpunkt er mer enn verdig et kinobesøk, og da kan man like godt sitte til den er ferdig.