Bøttehatt og baris

Rambow på Lokal Klubb: Autentisk og triumferende drabantbyrap

Etter en kort hypeman-åpning der DJ Benocchio prøver å varme opp et litt stivt publikum, er gladgutten fra Furuset i gang på Lokal Klubb. Rambow fanger umiddelbart alles oppmerksomhet med en utstråling og en selvsikkerhet på linje med de aller største, noe som gjør dette til en konsert det er umulig å ikke like.

Her sløses det ikke med tid, og Rambow leverer den ene kruttsterke låta etter den andre. Han viser fram masse nytt materiale; det er stort sett låter av veldig høy kvalitet både når det kommer til låtskriving og produksjon. Det er lagt mye tanke i settlista, og jeg blir ofte slått i bakken av overgangene mellom låtene. Det er også noen taktskifter her som får samtlige hoder i lokalet til å nikke anerkjennende i takt.

Rambow har en helt egen tilstedeværelse på scenen, med et humør og en energi som smitter gjennom lokalet. Han framfører i tillegg låtene på et veldig høyt teknisk nivå. Aldri går han tom for pust, og ordene er presise og ærlige.

Kulheten og selvsikkerheten han framviser gjør dette så overbevisende som en hiphop-konsert kan bli i et klubblokale. Jeg kan ikke gjøre annet enn å spå en lys framtid for Rambow.

- Magnus Rygge

Jejune på GramArt-scenen (Byscenen): Karismatisk og kunstnerisk postpunk

Jejune har i løpet av de siste årene gjort seg bemerket på grunn av sin lekne og særegne postpunk-aktige stil, da i samarbeid med produsent og skranglekonge Mikhael Paskalev. De har blitt et selvsagt navn på plakaten til disse bransjefestivalene, og fyller enkelt opp det lille annekset på Byscenen lørdag kveld.

Frontmann med stor F Terence Dougherty er det naturlige blikkfanget når Jejune spiller konsert. Boomeren i meg har lyst til å sammenligne ham med en ganske mye hippere Mick Jagger, uten at dette nødvendigvis er en vanntett beskrivelse. Dougherty spretter, snubler og danser rundt på scenen som en slags rusa ballettdanser. På den aller beste måten.

Avslutningsnummeret må trekkes fram som et høydepunkt, der bandet snubler og skubber hverandre rundt på den trange scena, til det punktet der man begynner å bli bekymra for om alt av utstyr skal rase sammen. Alt til et deilig bakteppe av ekte, upolert støy.

Mer Trondheim Calling? Fra lavt til himmelhøyt på fredag

Ellers gjør ikke resten av bandet like mye ut av seg som Dougherty rent visuelt, men låter som et velsmurt maskineri. Hver og én av instrumentalistene får godt med plass til å vise seg fram i låter som ikke låter ukjent, men som gjerne byr på noen uforventa vendinger, og som alltid holder lytteren litt på tærne.

Jejune spiller mye nytt materiale som jeg gleder meg til å høre utgitt. Det er kanskje litt trist at noen av juvelene fra «modern art»-EPen ikke blir framført, men med begrensa tid og et tett program er det fullt forståelig at bandet vil fokusere på nytt materiale.

- Magnus Rygge

Hypermass på Fru Lundgreen: Konsert på hjemmebane

Hypermass på Fru Lundgreen utgjorde bandets siste konsert under Trondheim Calling, og lenge før konserten kommer i gang er det stinn brakke – omtrent like mange publikummere som det lille lokalet tillater.

Ikledd en «Full of Hell»-t-skjorte og bøttehatt leder vokalist Marcus Sundet kveldens konsert med jerngrep. Helt fra første låt går det i et forrykende tempo. Med forfriskende gitartema og finurlige rytmiske skifter står Hypermass for en konsert full av godbiter. Bandet, som befinner seg i periferien av progressiv death metal, byr også på innslag av vakre melodiske mellomspill i synth, noe som bidrar til en fargerik settliste.

Den trange, mørke kjelleren på Fru Lundgreen er på mange måter den perfekte scenen for en metallkonsert. Lokalet byr likevel på noen små utfordringer lydmessig. Med litt lite bunn og en noe utfordrende romklang blir det til tider vanskelig å skille klinten fra hveten. Likevel gjør den lille scenen opp for seg i sjarm og tillater en sjelden publikumskontakt.

Enda mer Trondheim Calling? Gullstøv, hjertesorg og nordnorsk melankoli på torsdag

Hypermass viser seg fra sin beste side i kveld og gir alt: kun tre låter inn i konserten er både bøttehatt og t-skjorte dyvåt av svette. Ved hjelp av det som må være ett av Trondheim Callings mest engasjerte publikum er det vanskelig å ikke la seg rive med. Gjensidig energi fra både publikum og band er et herlig syn.

Siste låt, «Deviants» fra 2018, fungerer som en perfekt sentimental avslutning på en dampende kveld, noe som beviser at Hypermass er et band på full fart framover.

- Simen Almaas

Fochs koshka på Fru Lundgreen: Grenser pushes

Techno-duoen starter konserten til et halvfullt Fru Lundgreen klokken 20:00. Det tar derimot ikke lang tid før lokalet fylles opp når Focsh Koshka setter i gang med den eksperimentelle technoen sin.

Duoen maler et industrielt lydbilde med forvrengte vokaler og tung bass. Fra start leverer de et energisk show, og de tar med seg energien gjennom hele konserten. Når de avslutter står begge medlemmene oppe på bordet i bar overkropp.

Focsh Koshka lever et utrolig kult techno-show som får fart på publikum.

- Andreas Johnsen

Pitch Avery på Tyven: Melankolsk stemning

Den 18 år gamle artisten inntar scenen til et nokså folksomt Tyven klokken 21:15. I likhet med mange andre konserter under festivalen fylles lokalet opp når konserten setter i gang.

Artisten setter kjapt en melankolsk stemning. En gjenganger i konserten er en vokal som kan ha vært mikset litt basstung, noe som fører til at det tidvis er vanskelig å få med seg hva som synges. Konserten har mange høydepunkter, som ofte finner sted når artisten ikke synger.

Konserten oppleves monoton og mangler variasjon, men et klart høydepunkt er når kompisen til artisten fremfører en låt som Pitch Avery selv har produsert. Dette er en veldig kul instrumental og en velkommen forandring i konserten.

Det merkes at dette er en ung artist, som nok har litt å erfare når det kommer til å fremføre musikken live. Når dét er sagt er det mye kult som spilles under konserten, og dette er absolutt en artist å følge med på videre.

- Andreas Johnsen

LES OGSÅ: Rolling Stone rangerer sangere til stor fortvilelse