Revyanmeldelse:

(O)megabra revy

En forestilling som ikke gir behov for andre boller enn Omegas.

Publisert Sist oppdatert

Jeg vet ikke om det var nerver eller en like dødelig fis som den jeg fikk lukte på i pausen som gjorde at skuespillerne og teknikerne kanskje ble vippet litt av pinnen under åpningsnummeret, men det var ingen grunn til å bli nervøs. Andre boller kapret likevel publikum fra første sketsj og holdt oppmerksomheten gjennom hele revyen.

Som filosofistudent ble jeg med en gang revet med da første scene startet med en monolog om hvordan entreprenører og gründere bare er noe tullball, mens grubling over livet og filosofi er det som gjelder. Det skal sies at jeg også var enig i kritikken av exphil som fulgte. Det var en del sketsjer med internhumor, og selv om jeg som uinnvidd ikke forstod mye av det, var det tydelig på publikums reaksjoner at det var morsomt. Det var også tydelig at Omega er glad i sin egen linjeforening, ettersom de hadde ganske intens hyllest til Omega i midten av andre akt med sketsjen «Takk Omega». På tross av mye internhumor og Omega-kjærlighet, var det nok sketsjer om andre ting sprinklet inn slik at den fortsatt var veldig likanes.

LES OGSÅ: Skulle bare benyttes unntaksvis – nå skal 18 654 likevel ha skoleeksamen

Blant de scenene som skilte seg ut, var «The Pitch», hvor to entreprenører som hadde et ekstremt og nesten litt hysterisk engasjement da de pitchet noe fantastisk på en utrolig inspirerende måte. Det er virkelig samme vann både gjør potetene myke og eggene harde, og det bør vi tenke mer på. En annen sketsj som utmerket seg handlet om den beste måten å selge mobilabonnement på. Er det ved å være sleskete, ekstremt gladkristen, eller skikkelig hæstkuk-nordnorsking?

Selv om det var ganske høyt nivå på sketsjene generelt, ble også de mindre gode hevet av de dyktige skuespillernes prestasjoner, sjarm og engasjement. I tillegg var det noen utrolig flinke sangere blant dem, som var en fryd å høre på. Det skadet heller ikke at kostymene også var veldig gjennomførte og bra.

I likhet med andre studentrevyer Under Dusken har anmeldt hittil i vår, var bandet helt fantastisk og fortjener sitt eget avsnitt. Det ble stadig ropt «Bandet!» av publikum gjennom hele revyen, og det var det god grunn til. Mellom hver eneste scene hadde de utrolig kule mellomspill der de spilte små snutter av alt fra Hannah Montana til Muse. Om noen virkelig hater alle sketsjene, som i seg selv er utenkelig, kan man i hvert fall å glede seg til bandet mellom hver scene. Det var også tydelig at bandet koste seg, og det smittet over på publikum.

Omegarevyen 2022 serverer ikke bare andre boller, men også sjarm, flinke skuespillere, et fantastisk band og et godt manus. Man kan alt i alt si at det var en godt gjennomført revy.